Annonsørinnhold
Både som tidligere vaktsentral, men også som visuelt kjennemerke; Steinkjer brannstasjon er en del av hjertet i byen.
- ett av Steinkjers
viktigste bygg
Her, i krysset mellom Ølvegata og Skippergata har den stått i over 70 år. Brannstasjonen vår. Med branntårn, kontorlokaler, vognhall, vaktsentral og etter hvert legevakt.
Tegnet av arkitekt Axel Paul Guldahl og bygd i to etapper. Først som brannstasjon med blant annet gymnastikksal, leilighet for brannmesteren og kontor for kommunens tekniske etat fra 1950. Og fra 1963 forlenget mot elva, blant annet med en ekstra etasje på administrasjonsfløya for en stadig voksende teknisk etat, som til slutt endte opp med å flytte i 1992.
Her har varslingssentralen for brann flyttet inn og ut igjen. Her henvendte både gammel og ung seg fra 90-tallet og framover, for å få komme inn til legevakta. Og her har mange av oss trådt våre bein i gangene, enten som besøkende eller ansatte.
Dette bygget har betydd mye for oss i Steinkjer, har det ikke . . ? La oss se litt nærmere på det.
Historien
SUM: 645.544 kroner
Det kostet det å finansiere Steinkjer brannstasjon i 1950. Norges Brannkasse og Krigsskadeerstatninger bidro med store pengebeløp, i tillegg til statlige lån, avsetninger og budsjetterte beløp.
Stasjonsbygget kom raskt opp og ble tatt i bruk allerede våren 1950. Nytt påbygg mot elva stod klart i 1964.
NARRA AV TÅRNKLOKKA
I 1952, bare to år etter at brannstasjonen ble tatt i bruk, var det en del forargelse i byen over at tårnklokka på brannstasjonen ikke viste riktig tid, men kunne være opptil 15 minutter forsinket i døgnet, og enda mer dersom den ikke ble etterstilt manuelt hver morgen.
"Folk som er ute i siste liten for å nå tog eller bil, blir ofte beroliga når de kommer over Steinkjerbrua og kaster et blikk på tårnklokka i Brannstasjonen. Da oppdager de nemlig at deres eget ur er for fort, og at de har god tid. I denne trua svever de så inntil de kommer til bussholdeplass eller stasjon og ser at det tog eller den buss de skulle nådd, er borte, kjørt. Ergrelse blir nå et mildt uttrykk for vedkommedes sinnstilstand," kunne Trønder-Avisa meddele.
NARRA AV TÅRNKLOKKA
I 1952, bare to år etter at brannstasjonen ble tatt i bruk, var det en del forargelse i byen over at tårnklokka på brannstasjonen ikke viste riktig tid, men kunne være opptil 15 minutter forsinket i døgnet, og enda mer dersom den ikke ble etterstilt manuelt hver morgen.
"Folk som er ute i siste liten for å nå tog eller bil, blir ofte beroliga når de kommer over Steinkjerbrua og kaster et blikk på tårnklokka i Brannstasjonen. Da oppdager de nemlig at deres eget ur er for fort, og at de har god tid. I denne trua svever de så inntil de kommer til bussholdeplass eller stasjon og ser at det tog eller den buss de skulle nådd, er borte, kjørt. Ergrelse blir nå et mildt uttrykk for vedkommedes sinnstilstand," kunne Trønder-Avisa meddele.
SUM: 645.544 kroner
Det kostet det å finansiere Steinkjer brannstasjon i 1950. Norges Brannkasse og Krigsskadeerstatninger bidro med store pengebeløp, i tillegg til statlige lån, avsetninger og budsjetterte beløp.
Stasjonsbygget kom raskt opp og ble tatt i bruk allerede våren 1950. Nytt påbygg mot elva stod klart i 1964.
Jul som nyttår, vaktene på brannstasjonen måtte fylles. Svein Sjøli fortalte under nyttårshelga inn mot 1975 at han hadde godt selskap i fjernsynet på vakt, men "mest i kona som besøkte ham med kaffe og kaker ut på kvelden".
Familiejul på brannstasjonen
I 1960 fikk brannkonstabel Johannes Borgsø besøk av hele familien på julaften da han hadde vakt. "Etterpå var de alle sammen enige om at juleaftenenen på brannstasjonen var minst like hyggelig som de julekvelder de hadde tilbrakt heime i sin egen stue", kunne Trønder-Avisa formidle.
På vakt på stasjonen
Jul som nyttår, vaktene på brannstasjonen måtte fylles. Svein Sjøli fortalte under nyttårshelga inn mot 1975 at han hadde godt selskap i fjernsynet på vakt, men "mest i kona som besøkte ham med kaffe og kaker ut på kvelden".
Familiejul på brannstasjonen
I 1960 fikk brannkonstabel Johannes Borgsø besøk av hele familien på julaften da han hadde vakt. "Etterpå var de alle sammen enige om at juleaftenenen på brannstasjonen var minst like hyggelig som de julekvelder de hadde tilbrakt heime i sin egen stue", kunne Trønder-Avisa formidle.
På vakt på stasjonen
Alltid i beredskap - med kaffen klar
"Steinkjers seks brannmenn på heltid sitter ikke hele døgnet i tårnet og speider vaktsomt i alle retninger etter ild om noen skule sveve i en slik villfarelse. Men om noen tror at de drikker mye kaffe, så er det fullstendig korrekt", opplyste Trønder-Avisa i 1984.
Gymnastikksalen
Kanskje var du en flittig bruker av gymnastikksalen? Enten gjennom gymtimer på 60- og 70-tallet, eller via møter og aktiviteter som karate, dans eller noe annet? Her fra danseundervisning i 1985. Ser du noen du kjenner?
Utleie av redningsvest
På 90-tallet var det mange barn og voksne innom brannstasjonen for å leie redningsvester. 5 kroner i døgnet var leieprisen. Kanskje du lærte om sjøvett fra brannmannskapet herfra?
Et sted med
for deg også?
Gymnastikksalen
Kanskje var du en flittig bruker av gymnastikksalen? Enten gjennom gymtimer på 60- og 70-tallet, eller via møter og aktiviteter som karate, dans eller noe annet? Her fra danseundervisning i 1985. Ser du noen du kjenner?
Utleie av redningsvest
På 90-tallet var det mange barn og voksne innom brannstasjonen for å leie redningsvester. 5 kroner i døgnet var leieprisen. Kanskje du lærte om sjøvett fra brannmannskapet herfra?
Et sted med
for deg også?
Og hvem av oss i Steinkjer har vel ikke vært i bygget , enten via skolen eller under åpen dag på brannstasjonen?
Faksimiler: Trønder-Avisa
Og hvem av oss i Steinkjer har vel ikke vært i bygget , enten via skolen eller under åpen dag på brannstasjonen?
Faksimiler: Trønder-Avisa
Merket med blå skilt
Brannstasjonen ble regulert til bevaring i 2008 og ti år senere ble det satt opp blå skilt for levende formidling på bygget. Skiltene har som formål å verne mot kortsiktig og estetisk forringing, i tillegg til å gjøre kulturverdiene bedre kjent og tilgjengelige for folk flest ved bruk av ny teknologi. Mer informasjon om de blå skiltene i byen finner du på stkjer.no.
Visuelt kjennemerke
Steinkjer brannstasjon er et viktig signalbygg i Steinkjer. Visuelt er det 27 meter høge tårnet på brannstasjonen et kjennemerke i bybildet, og synlig fra mange steder i bykjernen og de nærmeste omgivelsene.
Brannstasjonstårnet har også en rolle i gjenreisningsreguleringsplanen fra 1940-tallet, som et visuelt landemerke og bakgrunn i forlengelsen av Kongens gates akse på Sørsia.
Merket med blå skilt
Brannstasjonen ble regulert til bevaring i 2008 og ti år senere ble det satt opp blå skilt for levende formidling på bygget. Skiltene har som formål å verne mot kortsiktig og estetisk forringing, i tillegg til å gjøre kulturverdiene bedre kjent og tilgjengelige for folk flest ved bruk av ny teknologi. Mer informasjon om de blå skiltene i byen finner du på stkjer.no.
Visuelt kjennemerke
Steinkjer brannstasjon er et viktig signalbygg i Steinkjer. Visuelt er det 27 meter høge tårnet på brannstasjonen et kjennemerke i bybildet, og synlig fra mange steder i bykjernen og de nærmeste omgivelsene.
Brannstasjonstårnet har også en rolle i gjenreisningsreguleringsplanen fra 1940-tallet, som et visuelt landemerke og bakgrunn i forlengelsen av Kongens gates akse på Sørsia.
Faksimiler: Trønder-Avisa
Nå kan du eie en del av historien
KOMMER FOR SALG I SEPTEMBER
Da Sigbjørn Vikan overtok bygget i 2019, startet han arbeidet med å rive alt inn til betongen i gulv, vegger og tak. Nå er han i ferd med å ferdigstille 14 nybygde leiligheter i Ølvegata 2.
Størrelsen på leilighetene varierer fra ca. 50 kvadrat til såkalt «town house»-leiligheter med to-planløsning på ca. 180 kvadrat — alle med panoramavinduer, store balkonger og terrasser, og ikke minst; spektakulær utsikt mot fjell og fjord.
Hør Vikan selv fortelle om byggeprosess og bevaring av bygget ved å slå på lyd øverst til høyre!
MODERNE OG HISTORISK
Vikan forteller at flere steinkjerbygg, med hjerte for den gamle brannstasjonen, har henvendt seg for å bli oppført på liste som interessenter.
— Jeg håper at enda flere tar kontakt med megler Boli for videre oppfølging, sier Vikan, og legger til:
— Dette er en unik sjanse til å kunne bo moderne, sentralt og samtidig midt i historien til ett av Steinkjers signalbygg.
Dette blir navnet:
Brannmesteren borettslag
NAVNEFORSLAG FRA FOLKET
Boli og Sigbjørn Vikan ba i sommer steinkjerbyggen om å komme med forslag til hva det nye borettslaget i Ølvegata 2 skulle hete. Det kom mange gode og spreke forslag, blant annet Branntårnet, Tårnet, Gnisten, Hydranten og Fyr'n borettslag.
Takket være god hjelp fra dere, har Vikan og Boli landet på navnet Brannmesteren borettslag.
Skisse: Praksis Arkitekter AS
Tomas Høin
tlf. 481 45 822
th@boli.no
Anders Borgsø
tlf. 928 929 38
ab@boli.no
Er Brannmesteren borettslag noe for deg?
Tomas Høin
tlf. 481 45 822
th@boli.no
Anders Borgsø
tlf. 928 929 38
ab@boli.no
Er Brannmesteren borettslag noe for deg?
OM DENNE ARTIKKELEN
Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du opplever at denne eller andre annonser fra oss ikke er tydelig merket, gi oss gjerne beskjed.
Synes du denne type artikler ser spennende ut? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.