Hvordan er det å flytte tilbake? Hvordan kan ungdommene få lyst til å bli? Og hvorfor samarbeider egentlig fire kommuner om en bygdevekstavtale? Bli med på innsiden av Bygdevekstkonferansen. Her finner du mange gode svar.

– Vi bygger framtida

165 arbeidsplasser vil Joma Gruver kunne sørge for om fem-seks års tid. 115 ansatte i Røyrvik og 50 på svensk side. Imens må 1-1,5 milliarder kroner investeres i prosjektet. Og den som skal lede det hele med stødig hånd, er heimflytter til Indre Namdal, Jan Olav Smalås.

– Vi bygger ikke bare en gruve. Vi bygger framtida i Røyrvik og i regionen, sier han.

Kobber- og sinkgruven, når den gjenåpnes, skal skape arbeidsplasser, teknologi og lokal verdiskapning – med målsetting om å bli et nasjonalt forbilde for grønn mineralutvinning.

– Åpne opp sirkelen

De personlige erfaringene og lærdom fra læreryrket, blant annet MOT-retorikk, har ført til at Jo-Gaute mener det er viktig å våge å hoppe inn i nye arenaer når man flytter tilbake, samt bidra til at andre inspireres til å gjøre det samme.

– Det er mye å gjøre i Grong og mye bra som foregår i hele Indre Namdal, men det er ikke enkelt å dra ut på ting alene. Mange av oss har det trygt og godt i gjengen vår, men vi må åpne opp sirkelen litt og hjelpe flere med å bli igjen her.

– Jeg tenkte at det ville bli lett for meg å flytte tilbake til Grong. Jeg er jo herfra og kan se tilbake på en fin oppvekst med mange venner rundt meg, men så fikk jeg på en måte voksenlivet litt i trynet.

Det forteller Jo-Gaute Sve (29), som i dag er lærer ved Grong barne- og ungdomsskole, og som flyttet tilbake til hjemkommunen for seks år siden.

– Samboeren min fra Lierne hadde det mye enklere enn meg med å komme inn i miljøet på Grong og å bli inkludert. For det viste seg at mine kompiser fra barndommen ikke var her lenger, og plutselig hadde jeg ikke en gjeng rundt meg å lene meg på.

Gruppefølelsen

Det var denne erfaringen som fikk Jo-Gaute til søke nye gjenger og opprette gjenger selv.

– Jeg traff noen som driver med revy og fikk være med der, jeg ble spurt om å stille i politikken og fant en ny gjeng der. Og slik fortsatte det. Så fant jeg ut at jeg også burde hjelpe nye folk i Grong til å føle seg som en del av en gjeng: Derfor inviterte jeg til en løpegruppe, "Dads on the run", som løper rundt i tights i sentrum og som treffes og blir kjent, smiler han.

– Si "HEI" til alle

Ei som aldri fikk tid til å føle seg utenfor da hun flyttet til Røyrvik for 27 år siden, er Bodil Haukø. Men som stolt frivillig i kommunen, varaordfører og "årets ildsjel", er hun fortsatt svært opptatt av hvordan bygda tar imot nye folk.

– Jeg ble raskt involvert i dugnader og fikk mange invitasjoner på aktiviteter da jeg flyttet til Røyrvik. Jeg sa "ja" til alt. Vi har alle et ansvar for at vi selv trives og ikke minst for at andre skal trives. Si "HEI" til dem du møter, uansett om du kjenner dem eller ikke. Vær nysgjerrig, møt opp selv og få med andre, sier hun.

Knytter bånd

Som ung tilflytter ble Bodil raskt inkludert på jobb og opplevde at røyrvikingene var interesserte i henne og ønsket å løfte henne fram.

– I dag liker jeg å gjøre det samme overfor nye tilflyttere og knytter ofte sterke bånd til dem – uavhengig av om de blir en kort stund eller ikke, sier Bodil og forteller at hun blant annet har en kollega som ikke har noen relasjoner til Røyrvik fra før, men som fortsatt bor her etter 12 år.

– Hun føler at hun har et større fritidstilbud her enn i Malvik, der hun er fra. Det sier mye, synes jeg.

Bodil understreker at alle som bor på et mindre sted er like mye verdt som andre og skal være inkludert i fellesskapet.

– Man skal ikke lure på hvor mange år det kreves for å kunne kalle seg "røyrviking" eller "libygg". Bor man her, er man en del av bygda.

Jo-Gaute Sve ønsker å ha mer MOT-teori inn i utviklingen av kommunene i Indre Namdal. – Man må våge å hoppe i ting og tørre å spørre andre om å bli med.

Bodil Haukø flyttet til Røyrvik for en sommerjobb for 27 år siden. Hun bor her fortsatt og har en klar oppfatning om hva som er suksessoppskriften til et godt liv i fjellstrøkene.

Jan Olav Smalås har flyttet tilbake til Indre Namdal for å være plassjef for Joma Gruver. Virksomheten vil trenge 165(!) ansatte på sikt.

Bygdevekst i praksis

Smalås forteller at han allerede er på utkikk etter 10-15 personer som kan starte et utdanningsløp i 2026 med mål om å bli kvalifiserte ansatte når virksomheten settes i gang.

– Kompetansen vi trenger vil være bygdevekst i praksis. Vi trenger fagfolk i alle ledd, fra gruve til kontor, og er avhengige av samarbeid mellom skole, næringsliv og kommune. Vi skal hente ut verdier fra fjellet og gi noe tilbake til bygda, regionen, nasjonen og Europa.

– Ta ansvar

– De fleste av de vi snakket med trives godt og legger vekt på natur, trygghet og albuerom, men de forteller at det kan være utfordrende å finne selvstendige relasjoner utenom, og at man må jobbe mer for å komme inn i miljøene dersom man ikke har slekt, barn eller nettverk fra før i området, forteller Rebekka og Anders videre.

De har dermed følgende råd for veien videre:

– Ta ansvar for dem rundt deg, legg bort antakelser og vær nysgjerrig og uredd for å ta kontakt.

Grong vgs – en pilot?

Eller kanskje Grong videregående skole kan bli en pilot nasjonalt for å drive utviklingsarbeid med ungdommen? Det mener i hvert fall Guro Holtmon Myrvold og Silje Andrea Rohde, som har ansvar for Karrieregruppa i Bygdevekst.

– Vi trenger flere ungdommer på skolen og i regionen. Mange tror ikke at det finnes spennende arbeidsplasser i Indre Namdal, men det gjør det så absolutt. Og vi har gode samarbeid på plass med næringsaktører allerede og viser elevene hva som finnes av muligheter, sier de to, og legger til:

– Ungdommene må vite at uansett hva de velger av linjer og retninger innen skole, så vil vi at de skal bosette seg i Indre Namdal.

– Må løfte ungdom

Og når man først diskuterer vekst på bygda og framtidige arbeidsplasser, kommer man ikke utenom de som er aller viktigst å nå: Ungdommene.

– Vi må erkjenne at det er ungdommen som er framtida vår og at det er dem vi må lage gode oppvekstmiljø for i Indre Namdal. Da kommer de kanskje tilbake.

Det sier prosjektleder for Bygdevekst, Borgny Kjølstad Grande.

Hun forteller at en ungdomskonferanse i regi av Bygdevekst Indre Namdal viste at ungdommene i regionen er opptatte av å bli inkludert, ha gode møteplasser og føle på trygghet, oppleve fin natur og et godt fritidstilbud.

– De vil bli invitert på aktiviteter, være på besøk, bli kjent og føle på at de er velkomne. Det må vi huske og bidra til å imøtekomme dem på.

Borgny Kjølstad Grande er prosjektleder i Bygdevekst i Indre Namdal og opptatt av at ungdommene i regionen blir sett og hørt.

Silje Andrea Rohde (t.v.) og Guro Holtmon Myrvold informerer om arbeidet i Karrieregruppa og koblinger mellom Grongs vgs og næringslivet i regionen.

Rebekka Vilu Rhodén fra Lierne og Anders Fiskvik Kartum fra Namsskogan informerer funn de har gjort i Omdømmegruppa for Bygdevekst, Til daglig jobber de i henholdsvis Lierne Utvikling og Børgefjell Utvikling.

– Inkluderer vi?

Skal man ønske å bli i regionen, bør man føle seg inkludert, men er befolkningen i Indre Namdal inkluderende?

Det spørsmålet stilte Anders Fiskvik Kartum og Rebekka Vilu Rhodén seg da de på vegne av gruppen for omdømmebygging i Bygdevekst foretok en liten ringerunde til tilflyttere og fraflyttere med tilknytning til alle de fire kommunene i Indre Namdal.

– Tilbakemeldingene vi fikk om inkludering er at samfunnet delvis er lukket, og at man må gjerne kjenne noen for å finne en åpen dør. Unntaket er dem som gjør en egeninnsats for å bli inkludert eller har flaks med å bli det likevel, forteller de.

KS vil spre budskapet

Annikken Kjær Haraldsen, som er regiondirektør i KS Trøndelag, understreker at erfaringene som Bygdevekstprogrammet nå er i ferd med å tilegne seg vil være viktig for KS å spre videre:

–  Vi vil bruke våre kanaler til å spre budskapet til andre distriktskommuner, ikke bare i Trøndelag, men i hele landet. Og da videreformidle både gode og mindre gode erfaringer, som kommunene kan lære av, sier regiondirektøren.

Heier på utvikling

Seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Anita Østby, legger ikke skjul på at hun synes Bygdevekst Indre Namdal jobber med mye spennende utviklingsarbeid for tiden:

– Det som gjøres her er spennende for hele Namdalen. Jeg tror vi må skape en kultur for utvikling og heie på dem som ønsker å drive bygdene våre framover, sier hun, og legger til:

– Jeg liker ekstra flott at Bygdevekst Indre Namdal velger å rette fokus på annerledeshet på bygda, for det må vi bli flinkere til å sette pris på.

Seniorrådgiver Anita Østby i Innovasjon Norge heier på utviklingsarbeidet som gjøres i Indre Namdal og håper det får gode resultater ikke bare for de fire kommunene, men for hele Namdalen som region.

Regiondirektør i KS Trøndelag, Annikken Kjær Haraldsen, ønsker å videreformidle gode og mindre gode erfaringer som Bygdevekst Indre Namdal gjør seg underveis. Det tror hun vil kunne hjelpe andre distriktskommuner i landet.

– Formidabel innsats

Trøndelag fylkeskommune er avtalepart i Bygdevekstavtalen i Indre Namdal, til tross for at det egentlig er en avtale mellom stat og kommuner.

– Vi ble med fordi vi har fokus på distriktskommunene og ønsker å støtte opp om det utviklingsarbeidet de gjør, forklarer seniorrådgiver Mari Grut.

Hun koordinerer Bygdevekst i fylkeskommunen og forteller at hun synes det er lagt ned et imponerende stykke arbeid hittil.

– Det er gjort en formidabel innsats i Indre Namdal og det er veldig artig å se at man får til forankring i alle fire kommunene. Vi i fylkeskommunen vil gjerne støtte opp prosjektet videre og hjelpe til med å bistå på tvers av våre fagfunksjoner, sier Grut.

Mari Grut, som er seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune, bistår som koordinator for Bygdevekst oppimot fylkeskommunen og faglige enheter der.

Vil snu statistikken

Ordfører Kennet Tømmermo Reitan i Røyrvik understreker at han tror Bygdevekst Indre Namdal vil være en stor drivfaktor videre for Røyrvik og de andre tre kommunene.

– Røyrvik er den kommunen som opplever høy befolkningsnedgang og som har et stort behov for ny distriktspolitikk og samarbeidsformer som kan skape vekst. Bygdevekst er en utmerket plattform for oss i så måte. Via Bygdevekst kan vi teste ut ulike former for kommunalt samarbeid og utvikle i lag, sier han.

Hittil har samarbeidet konkret ført til en felles legetjeneste blant de fire kommunene. Prosjektet var i gang før Bygdevekst, men ordføreren mener det fikk en ny dimensjon da det ble innlemmet i plattformen:

– Vi fikk en annen dialog og klarte å samordne tjenesten på en god måte.

Framover håper ordføreren at Bygdevekst vil bidra til nye tanker rundt samfunnsutvikling og vekstmuligheter.

– Her ligger det allerede mye i avtalen som er kjempeviktig for at vi skal klare å tenke nytt og spennende sammen.

Kennet Tømmermo Reitan, som er ordfører i Røyrvik kommune, har store forhåpninger til Bygdevekstavtalen og nye former for samarbeid på tvers av de fire kommunene i Indre Namdal.

Etter fire år i Namdal Bruk har svenske Niklas Jansson (31) sett store muligheter for å drive den enorme skogeiendommen på en ny måte – gjerne ved hjelp av flere innbyggere i Namsskogan.

Jämthunden Ophelia er med matfar Niklas på jobb sammen med jämthunden Sophie, som er Ophelias valp.

– Er med og guider

Jegere som vil jakte på eiendommen, leier som regel bosted av Namdal Bruk, men det velger de selv.

– Noen vil ha guiding i tillegg, og at vi fikser både bosted og mat. Ofte er jeg med i skogen og guider jegere og andre gjester, forteller Niklas.

Innimellom blir folk også leid inn til guiding, men Niklas forteller at Namdal Bruk ikke tar på seg mer enn 3-4 guidinger pr. år.

Populært med elgjakt

Blant jegerne er det mange fra Østlandet som kjøper jakt på eiendommen, men det finnes noen lokale lag også.

– Elgjakt er veldig populært, og mange har penger til å betale for det, sier Niklas og forteller at en del jegere i stedet velger å kjøpe fuglejakt om høsten.

– Da går det mest i rypejakt og skogsfugl.

Niklas Jansson er glad i hundene sine og har dem gjerne med på turer i skogområdene som Namdal Bruk eier.

Med hunder som selskap

Etter fire år i jobben har han imidlertid kjøpt seg hus og har ikke mindre enn fem hunder; én gråhund og fire jämthunder.

– De er ofte med meg ute på befaring på eiendommen. Om natta ligger de inne i huset, så det blir en del støvsuging om dagene, smiler Niklas.

Han har anskaffet hundene for hovedsaklig for å trene dem opp til elgjakt. Høsten går nemlig mye med til å ta hånd om jegere som kjøper jakt fra Namdal Bruk.

– Som regel kjøper folk sin egen jakt for ei ukes tid med for eksempel én kvote på tre dyr, forteller Niklas.

Det er enorme områder som må tas vare på i Namdal Bruk. Niklas Jansson peker på deler av eiendommen som er i Namsskogan.

Så annonse og søkte

Men hvordan endte egentlig en svenske opp på Trones som daglig leder for Namdal Bruk?

– Jeg er fra Strömstad opprinnelig, og havnet her fordi jeg så en annonse der det ble søkt etter en skogbestyrer, forteller Niklas selv.

– Det hørtes ut som en artig jobb å holde på med før man etter hvert etablerer seg, så jeg søkte meg hit.

– Fikk et lite sjokk

Han har en bachelor i skogforvaltning og har jobbet som skogmester i Sverige i tillegg til å ha drevet eget firma innen forvaltning.

– I min tidligere jobb var jeg ansvarlig for 200.000 dekar, men områdene i Sør-Sverige kan på en måte ikke sammenlignes med området jeg bor i nå, forteller Niklas, som innrømmer at det å flytte til Trones ikke var slik som han hadde forestilt seg da han takket ja til jobben.

– Jeg fikk nok et lite sjokk da jeg innså hvor få personer som bor her.

Niklas Jansson (31) trives best utendørs på eiendommen til Namdal Bruk om dagene, men forteller at han dessverre også må gjøre noe kontorarbeid.

– Da jeg kom hit for fire år siden, var det ikke noen større skogsaktivitet på eiendommen og mest jakt, innleder Jansson.

– Mitt mål er at det skal drives mer profesjonell skogsdrift. Derfor har jeg begynt med både ungskogpleie og uttynning. Nå er det maskinlag som går 365 dager i året på Namdal Bruk. Det viser at det går an å drive skogen, forklarer han videre.

Nesten som New York

Nesten 600.000 mål er det vi snakker om totalt sett. Fordelt på de fire kommunene i Indre Namdal, hvorav de største områdene av eiendommen befinner seg i Namsskogan og Grong.

Til sammenligning er størrelsen på eiendommen til Namdal Bruk dobbel så stor som øya Malta og litt mindre enn hele New York by. Det er altså et stort landskap å bite over for kun én heltidsansatt som skal drive både skogen og tilby jakt, fiske og overnatting til betalende gjester fra hele landet.

Niklas har foreløpig ingen planer om å forlate Namdal Bruk og jobben som daglig leder, men innrømmer at han det hadde vært trivelig med enda flere bosatte på Trones. Det håper han kan bli en virkelighet i årene som kommer.

Kontor og skog

Som daglig leder forteller Niklas at hans jobb er å ha helhetsansvar for den massive eiendommen.

– Jeg er daglig leder, men planlegger også skogsdrift og tar meg av guiding av elgjakt. Det blir noen timer i skogen enten med børsa på skuldra eller for å planlegge skogsdrifta videre, forklarer han.

Helst skulle han vært ute i skogen mye mer., men jobben krever også en del kontorarbeid.

– Akkurat nå har jeg en del åremålsavtaler som skal oppdateres og sendes ut. Jeg venter bare på at snøen skal forsvinne sånn at vi kan rydde mer i skogen.

– Finnes jobber!

Dette med selve skogsdrifta engasjerer ham mye, og han er opptatt av å vise at det går an å få til en effektiv, lønnsom og modernisert form for skogsdrift.

– Jeg begynte egentlig fra "scratch" i denne jobben, men i 2024 fikk vi gjort unna 10.000 dekar med ungskogpleie og vi ligger på 4.000-5.000 dekar med tynning, så vi er i gang. Jeg håper at folk i nærområdet ser at vi tynner ut og pleier skogen – og at det blir litt lysere og mer trivelig rundt boligfelt og sånn, sier Niklas.

Han er også opptatt av å vise at det finnes arbeidsmuligheter.

– Det finnes jobb her bare man prøver. Dessverre er det lite folk i nærområdet å ta av, men det er en god del å gjøre innen både skogsarbeid og maskinanlegg, sier han og viser til at noen av underentreprenørene som Namdal Bruk har i arbeid må leies inn fra Sverige.

Ønsker lokale arbeidere

– Vi har altså folk fra Sverige i turnusarbeid. Tenk det! Jeg skulle ønske det var mer lokal arbeidskraft å ta av, og skulle gjerne sett at det var flere yngre potensielle arbeidstakere.

– En gutt fra Grong videregående skole jobber noen timer her på kveld og i helger, men jeg skulle absolutt hatt flere som ham i arbeid, understreker Niklas.

– Ta vare på ressursene

Hvordan ser han så på framtiden til Namdal Bruk og sin egen rolle?

– Målet er å vokse med mer stabil skogforvaltning. Det er mye ungskog på eiendommen og det har blitt avvirket for mye tidligere. Derfor må vi etablere et stabilt virkeforråd framover. Jeg leter etter flere maskinlag for å skape verdier i skogen, ikke for å avvirke. For vi må ta vare på ressursene vi har i området, sier Niklas.

Som nevnt tidligere, har han kjøpt seg hus på Trones, og han har foreløpig ingen planer om å forlate jobben med det første - selv om vintrene oppleves som lange.

– Jeg har sagt på spøk at jeg blir her til nordmenn har begynt å forstå moderne skogsdrift, ler han og legger til:

– Neida. Jeg trives bra!

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: