Starten

– Jeg hørte at det var planer om en festival, og tenkte at dette må jeg være med på, forteller hun.

Og Anita rakk knapt å melde seg som frivillig før hun ble spurt om å ta jobben med å lede frivillighetsapparatet.

– Selv om jeg hadde vært på en del festivaler før, hadde jeg aldri tenkt så mye på appratet rundt. Og det viste seg raskt at jeg ikke hadde noen formening om hva Steinkjerfestivalen kunne bli av størrelse. Så det første sjokket fikk jeg da jeg forsto at det kunne bli over 6.000 i publikum på Guldbergaunet, ler Anita.

Mye skepsis

Det viste seg også at det var tøft å få tak i frivillige til en helt ny festival.

– Mange unge under 17 år meldte seg, men blant voksne i Steinkjer var det mye skepsis. Spesielt vanskelig var det å få tak i folk til vakthold, mimrer Anita.

Tenk at det allerede er 16 år siden Steinkjerfestivalen ble arrangert for første gang! Den gangen på Guldbergaunet i august måned - og med ca. 9.000 i publikum og et tyvetalls artister på programmet.

Anita Gravbrøt var ansvarlig for de frivillige de første to årene, og tenker tilbake på de første festivalene med både ettertenksomhet og glede.

Det største sjokket

Men det største sjokket fikk Anita da et profesjonelt selskap skulle komme oppover fra Møre for å rigge den store utescenen på Guldbergaunet.

– Jeg trodde vi i festivalen skulle stille med 10-12 frivillige for å hjelpe til, men da riggeselskapet kom ble de rasende fordi vi var for få. Det doble måtte til, og det umiddelbart, fikk vi beskjed om. Dette var 3-4 dager før festivalen og det ble litt av en krisestemning, sier Anita og forteller videre:

– Knut Ivar Brekk, Roar Svendsen og jeg hev oss rundt og ringte til alle vi kjente for å be om hjelp. Og DA stilte folk opp når det skjønte alvoret. Faktisk ble mange av disse med videre som frivillige også, ler Anita.

Tøffe tak og papirark

Hun anslår at hun sov i gjennomsnitt to timer pr. natt den første festivaluka, mye på grunn av uro for å ikke lykkes.

– Jeg tror vi alle gikk rundt å følte på at det var avgjørende at vi fikk til en god festival, sier Anita.

De to første årene hadde frivilliggruppa utskrevne lister over frivillige, sortert på fargekoder.

– Én person satt og flyttet alt i excel-ark på PC, mens andre satt med lister i papir og dobbelsjekket alt. Det var mye jobb bare med å organisere, smiler Anita, som etter hvert endte opp med å være frivillig i flere omganger i de senere årene.

– Samholdet mellom de frivillige er bare helt fantastisk!

Møte med frivillige

EWELINA SØRGER FOR INKLUDERING

– Jeg oppdaget festivalen via jobb i 2009. Da jobbet jeg med å aktivisere asylsøkere i Steinkjer, og en kollega foreslo at vi kontaktet festivalen for å høre om de trengte hjelp. Og siden da har jeg vært frivillig, smiler Ewelina  Bernat.

Potetgruppa som fikser alt

Hun har vært både leder og nestleder for frivilligteamet tidligere, men startet i 2019 i rollen som leder potetgruppa - en idé til et team som Ewelina selv har kommet opp med fordi hun har et stort nettverk blant asylsøkere og nye innflyttere:

– Vi gjør alt som navnet tilsier!  Når du har en gruppe med folk som har mye kapasitet, samtidig som at mengden med oppgaver i festivalen varierer veldig, så foreslo jeg at vi opprettet en egen gruppe som kan ta på seg korte oppdrag der og da, forklarer Ewelina.

Fra kaffe til gjerder

Og å mønstre folk, det kan Ewelina. I fjor besto potetgruppa av 40 personer.

– Vi jobber både før, under og etter festivalen. Gruppa består av damer og menn, og de fleste er stort sett utenlandske. I fjor hadde vi mange forskjellige oppgaver. Vi bygde gjerde, satte opp plakater og serverte kaffe til andre frivillige. Vi gjør alt mulig! smiler hun.

Ewelina elsker festivalen fordi hun synes at alle i Steinkjer da er i glade og i godt humør. Hun føler at festivalen blir et sted hvor alle kan føle seg velkommen.

EWELINA SØRGER FOR INKLUDERING

– Jeg oppdaget festivalen via jobb i 2009. Da jobbet jeg med å aktivisere asylsøkere i Steinkjer, og en kollega foreslo at vi kontaktet festivalen for å høre om de trengte hjelp. Og siden da har jeg vært frivillig, smiler Ewelina  Bernat.

Potetgruppa som fikser alt

Hun har vært både leder og nestleder for frivilligteamet tidligere, men startet i 2019 i rollen som leder potetgruppa - en idé til et team som Ewelina selv har kommet opp med fordi hun har et stort nettverk blant asylsøkere og nye innflyttere:

– Vi gjør alt som navnet tilsier!  Når du har en gruppe med folk som har mye kapasitet, samtidig som at mengden med oppgaver i festivalen varierer veldig, så foreslo jeg at vi opprettet en egen gruppe som kan ta på seg korte oppdrag der og da, forklarer Ewelina.

Ewelina elsker festivalen fordi hun synes at alle i Steinkjer da er i glade og i godt humør. Hun føler at festivalen blir et sted hvor alle kan føle seg velkommen.

Fra kaffe til gjerder

Og å mønstre folk, det kan Ewelina. I fjor besto potetgruppa av 40 personer.

– Vi jobber både før, under og etter festivalen. Gruppa består av damer og menn, og de fleste er stort sett utenlandske. I fjor hadde vi mange forskjellige oppgaver. Vi bygde gjerde, satte opp plakater og serverte kaffe til andre frivillige. Vi gjør alt mulig! smiler hun.

Årets festival

Artistene gleder seg, de frivillige gleder seg og hele byen gleder seg: Årets Steinkjerfestival blir trolig en folkefest av dimensjoner når vi endelig kan gjennomføre festivalen slik som den skal være etter to år med pandemi.

Vil gjerne ha flere frivillige

Festivalsjef Svein Bjørge er ikke tvil om at folk er ivrige etter å oppleve god musikk og festivalstemning.  Han krysser bare fingrene for at Steinnkjerfestivalen har nok frivillige også i år.

– Dessverre har vi merket en nedadgående interesse for å bidra som frivillig på festivalen i løpet av de siste årene. Heldigvis har vi en kjernegruppe med fantastiske, dedikerte frivillige, som gjerne jobber gjennom hele festivalen. Men vi håper selvsagt at flere nye melder seg, sier festivalsjefen.

– Et fyrtårn for Steinkjer

Han understreker at det er behov for frivillige i alle aldre, og at det er gode grunner til å la seg friste:

– Å bidra til å skape Steinkjerfestivalen er først og fremst en veldig hyggelig opplevelse, og det er sosialt og givende. Festivalen er blitt et fyrtårn som betyr utrolig mye for byen, og da er det viktig at folk også bidrar til å opprettholde festivalen. I år er det til og med frivillighetens år – og dermed en perfekt anledning til å bli en del av festivalfamilien!

Mona frister med både t-skjorte og goodiebag fra sponsorer, i tillegg til et gratis festivalpass til nye frivillige. Og hun tror det blir en fantastisk festival i år:

– Selv ser jeg veldig fram til å oppleve Madrugada og Silya, men gleder meg aller mest til den gode stemningen som alltid er på Steinkjerfestivalen. Håper vi sees!  

– Det er like gøy å være frivillig som å være med på festivalen som publikum. Og det sier jeg ut fra egen erfaring. Du får med deg alt av stemning og musikk, men du er med på å skape festivalen samtidig.

– Jeg ble ikke frivillig før i fjor. Og jeg har vært der mange sikkert er: At jeg har sett festivalen har annonsert etter frivillige, og kanskje tenkt at "ja, det må jeg sjekke ut". Og så har jeg ikke kommet meg lenger.

Det sier årets frivilligansvarlig, Mona McGawley.

– Så ble jeg spurt direkte av festivalsjef Svein om å hjelpe til – og da sa jeg "ja" på flekken, ler hun.

Like gøy som å være i publikum

Mona har fortsatt noen roller å fylle, innen alt fra alt fra servering og dekor til scenerigg og vakthold, så hun håper at festivalen får flere frivillige på plass i løpet av de siste dagene før det braker løst.  

VELKOMMEN PÅ FESTIVAL!

OM DENNE SIDEN

Innholdet i på denne siden er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.

Synes du denne type artikler/sider
ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.