Bli bedre kjent med et tradisjonsrikt elgjaktlag i Røyrvik og engasjerte ungdommer på rådyrjakt i Grong.

Olav Svestad (f.v.) fra Inderøy var heldig og vant app-velgeren da han og søskenbarnet Martin skulle bli enige om hvem som fikk skyte årets første elg. Her sammen med søster Milda Svestad, som også er med på jaktlaget.

Alltid én elg igjen . . .

På spørsmål om jaktlaget har et navn, nikker hele gjengen bekreftende og ser mot Tommy Lindman, som er én av grunneierne og med på jaktlaget. Det er nemlig han, som er halvt svensk, som har kommet opp med navnet.

– Tommy sier at vi heter "Ein kvar" jaktlag. Det betyr at vi alltid har én elg igjen å ta, sier jaktleder Rustad med et skjelmsk smil.

Naturgutta slo til

Og det har gått godt for laget som er inne i sin tredje jaktdag. Allerede første dag på jakta ble det felling; en kalv og en fjorokse. 

– Spesielt artig er det at våre yngre jegere fikk seg litt av en opplevelse da jaktlaget jaktet langs svenskgrensen denne dagen, forteller stolt far og onkel, Morten S. Wallervand.

Fetterne Olav Svestad (17) og Martin Staldvik Wallervand (18), som kaller seg Naturgutta på Instagram, fikk “en fining” på 70 meter i et vanskelig terreng. 

Avklarte skytter via app

– For å bli enige om hvem som fikk skyte, brukte vi en app kalt “Spin the wheel” på telefonen. Jeg vant og fikk skutt elgen, smiler Svestad. 

De to ungdommene, som går siste år på naturbruk ved Grong videregående skole, har for øvrig flere fine jaktopplevelser fra før av.

Martin tok hele fire elger for jaktlaget i fjor, mens Olav skjøt én.

– Det er ekstra stas når ungene våre begynner å få skyte dyr. Jeg er glad i få felt et dyr selv, men det blir en ny dimensjon å se våre håpefulle få skutt sine første. Det topper alt, synes Morten S. Wallervand.

– Det er mye familie her, ja. Vi er i slekt alle sammen oppi her, så . . . Noen bærer selvsagt preg av det. 

Jaktleder Per Arne Rustad humrer godt og får godmodig latter tilbake fra jaktlaget som denne dagen er samlet i den lille stua i sommerhuset på Nygården. Elgjakta har nettopp startet og det er topp stemning. Både her i Hudningsdalen i Røyrvik og rundt omkring i Indre Namdal.

Spørsmålet som fikk jaktlederen til å komme inn på familie og slekt bunner kort og godt i selve jaktlaget. For snart 20 år siden ble to jaktlag slått sammen til ett: Slekta Rustad/Lindman og familien Wallervand/Svestad.

– Jeg er som kongen

I dag jakter rundt 20 personer fra disse familiene på samme jaktlag, med utgangspunkt i jaktleder Per Arnes heimgård. Og her er alder ingen hindring. De fleste ungdommene i disse to familiene har vært med helt siden de var små.

– Selv har jeg jaktet helt siden jeg var 12-13 år. Til jul fyller jeg 75, så det begynner å dra på, forteller Per Arne, og legger til:

– Men jeg er som kongen. Jeg blir med til jeg stuper. Samtidig er det sikkert lurt av de andre å si fra dersom jeg blir tomsete . . .

Annonsørinnhold fra

Per Arne Rustad sørger for både ledelse og godt humør i jaktlaget. 74-åringen har ingen planer om å gi seg med det første. – Med 300.000 mål å traske i, holder vi oss i jævlig god form, for å si det sånn!

– Vi er superheldige

Morten Wallervand forteller at kona, Tanja Staldvik Wallervand, begynte på jaktlaget for å være mer sammen med familien.

– Hun ble alene i jakta, og fant ut at hun like gjerne skulle skyte opp for elg selv og være sammen med oss, smiler han og ser bort på Tanja som nikker bekreftende.

Familien Wallervand bor egentlig seks mil lenger sør for jaktområdet i Hudningsdalen, men de eier en gård i dalen og har vald her. Begge eiendommene leies ut til jakt, fiske og overnatting.

– Vi er jo superheldige vi som både bor i naturen og kan høste fra den, sier Morten, og legger til:

– Det er et hav av forskjell på det kontra å måtte leie.

Jaktlaget består av mange unge jegere og flere kvinner. De er alle en sammensveiset gjeng. F.v. Martin Wallervand og Ingunn Svestad Aagård.

– Positivt med kvinnfolk

Det samme synes Ingunn Svestad Aagård, som også er bosatt i Trondheim, men som prioriterer elgjakta i slektas hjemtrakter.

– Jakta er noe jeg har vokst opp med. Det er sosialt og noe jeg ikke vil gå glipp av, sier hun.

I dag er jaktlaget en fin blanding av gammel, ung, menn og damer. 

– Før var jo kvinnfolkene nærmest bannlyst i skogen, men i dag er det helt vanlig. Det er veldig positivt, synes jaktleder Rustad.

Det er ikke noe å si på stemning og samhold rundt kaffebordet i jaktlaget "Ein kvar". F.v: John Petter Mellingen, Jan Anders Rustad, Morten Staldvik Wallervand og Tanja Staldvik Wallervand.

Drar langt og tar fri

På laget "Ein kvar" er det i dag familiemedlemmer som ikke er bosatt i Røyrvik, men som ikke vil gå glipp av årets høydepunkt.

– Selv kjører jeg 60 mil for å jakte ei helg, forteller Jan Anders Rustad, sønn av Per Arne.

Han er én av to jaktere på laget som er bosatt i Trondheim. De første jaktdagene i september tok han fri fire barn fra barnehage og skole for at de skulle få være med hjem til Røyrvik og delta på jakta. 

– Det er noe helt annet enn å være i naturen her enn å være ute i Trondheim, sier han.

Jaktleder Per Arne Rustad sørget også i år for at den svenske "prinsesstårtan" var på plass til morgenkaffen første jaktdag. Er det tradisjon, så er det tradisjon!

God rekruttering

Bare i år er det med tre førstegangsjegere, og i fjor var det like mange som startet som jegere på laget for første gang.

– Alle tre som begynte i fjor fikk skyte sin første elg – og det er jo ikke så verst, forteller jaktleder Rustad.

Den første dagen de møtes igjen på jakt hvert år, er det svensk "prinsesstårta" til morgenkaffen. De tenner også lys og koser seg. Det er tradisjon. Og en klem eller to mellom alle som ikke treffes så ofte ellers, må selvsagt til.

Her er store deler av jaktlaget samlet: Bak f.v. Milda Svestad, Brage Mellingen, Martin Staldvik Wallervand, Ingunn Svestad Aagård, Jan Anders Rustad, Celine Rustad, Tommy Lindman, John Petter Mellingen, Morten S. Wallervand, Tanja S. Wallervand, Frank Svestad og Sigrid Wallervand. Foran: Per Arne Rustad og Olav Svestad.

– Bor midt i smørøyet

– For den som har lidenskapen for jakt og friluftsliv, så det er sentralt å bo i Indre Namdal. Da bor du midt i smørøyet, sier Mellingen.

– Dette er en fanesak som vi bør løfte fram og være på tilbudssiden med for å prøve å få nye tilflyttere til regionen, legger han til.

Som ivrig jeger og gründer innen jakt, har han gjort seg opp noen tanker om elgjaktens framtid i Indre Namdal.

– Elgstammen går rett vei her i Røyrvik, mens den går nedover i andre områder. Derfor mener jeg bestemt at i løpet av de neste 30 årene vil du finne de aller beste elgvaldene her.

– Ja! Det er ikke bare jegerne som trives her, men elgen trives også. Bortsett fra de dyrene som treffer på oss da . . , legger jaktleder Rustad lakonisk til.

John Petter Mellingen er et kjent ansikt utad som den ene opphavsmannen til Jegerpodden. Han valgte å bosette seg i Røyrvik mye på grunn av jaktlaget til samboer Milda Svestad, og skryter av jaktforholdene i kommunen.

Kjent over hele landet

– Vi har forresten adoptert en namsskoging på laget også. Han holder på med Jegerpodden og gjør at vi er landsdekkende markedsført, forteller Rustad og peker bort på John Petter Mellingen.

– Jeg har vært med i ti år hittil. Den mottagelsen jeg har fått her på laget er selve årsaken til at jeg flyttet til Røyrvik, forteller Mellingen og legger til:

– Det var helt avgjørende for at vi valgte å slå oss ned her. Jeg setter veldig stor pris på denne gjengen, forteller Mellingen.

Han er samboer med Milda Svestad, som sammen med far Frank Svestad har vært en del av laget helt siden hun var barn.

I dag er sønnen Brage (8) allerede en ivrig deltaker på jaktlaget. Bare dagen før var det han som flådde elgen. Det syntes han var stor stas.

– Det er viktig for ungene å lære å høste av naturen, understreker Morten Wallervand, som selv har tre ungdommer med på jaktlaget.

Jaktlaget har gode dager i Hudningsdalen. Her trekkes det postplasser før drevene skal i gang, og det byttes gjerne jakterne i mellom før alle er fornøyde. Se video (PS. Den er uten lyd)

10 dyr på kvota i år

Opplevelsene har stått i kø for jaktlaget opp gjennom årene. De forteller at de har vært borti bjørn, elg bitt av bjørn, sett bjørnehi og ellers fått besøk av både jerv, grevling og hjort på post.

I år har laget en kvote på 10 dyr. Seks av dem er på privat grunn og fire på Statens område. 

Laget hevder selv at de har skutt fullt helt siden 1997. 

– Det er en dyktig gjeng. Alle som er med her vet hva de skal gjøre, sier Tommy Lindman og mottar en kjapp replikk fra jaktleder Rustad:

– Jajamen! Mitt tilnavn er kaffekokeren, sier han mens han skjenker i kaffekrusene som er halvfulle på bordet.

MØT ELEVER FRA INDRE NAMDAL PÅ RÅDYRJAKT

Elevene som går tredje året på naturbruk har det som plommen i egget. Bli med på rådyrjakt med unge jegere fra Indre Namdal.

Lærer Martin Collett Ullimoen vil at alle skal prøve jaktlederrollen i løpet av tredjeåret på naturbrukslinja. Det er han som har besluttet at klassen skal deles i to for å dra på rådyrjakt og hjortejakt.

Delt i to jaktlag

Jaktleder Torkild går gjennom dagens værmelding, oppgitt vindretning og vindens sekundmeter.

Ut fra parametrene og terrenget er retningen på dagens rådyrjakt satt.

– Hvor mange har med hagle av dere, spør jaktlederne og ser kun nå få hender dukke opp.

Det er ikke helt ideelt. De skulle gjerne hatt med et par jegere til med hagle og ikke rifle, men jaktlederne konkluderer med at de ikke har annet valg.

De er 19 totalt i klassen fordelt på elever fra Indre Namdal, Trodheim, Steinkjer, Inderøy, Overhalla og Rennebu. I dag er klassen delt i to. Den ene gjengen skal jakte i skogholtet ovenfor Grong Gård, det andre laget skal til Harran.

– Hobby på fulltid

Torkild forteller underveis at han trives veldig godt på natrubrukslinja.

– Du får i perioder holde på med hobbyen din på fulltid, i hvert fall nå før jul når det er mye jakt, smiler han.

Han ser allerede for seg at han kommer til å flytte hjem til Lierne ganske raskt etter at han er ferdig med videregående i Grong.

– Det blir nok militæret eller å finne meg en jobb som går an å ha hjemme i Lierne, sier han.

Torkild Arvasli har fått ansvaret som jaktleder sammen med Olav Svestad . Her viser han fram på kartet hvor postere skal stå og hvor jagerne skal gå. Elen Bergli Aursand (f.v), Celina Vikan og Ronja Karoline Aamo følger med.

– Har alle forstått hvor vi skal og hvem som gjør hva?

Torkild Arvasli fra Lierne ser seg rundt og skuer på klassekameratene som han har fått ansvar for som én av to jaktledere. Det er i begynnelsen av oktober og høstfargene preger den solklare dagen utenfor.

Gjengen som står inne på klasserommet på naturbruklinja ved Grong videregående skole nikker samstemt. Oppgavene er forstått, postene er fordelt og de gleder seg til et kjapt drev i rådyrskogen.

– De er glade i jakt disse ungdommene her. Mange av dagene går med til viltforvaltning og jaktledelse, smiler lærer Martin Collett Ullimoen.

Elen Bergli Aursand fra Lierne fikk posten "Slakteriet", som skulle være en ekstra gunstig plassering under drevet.

Vil flytte hjem til Li

Det skal nemlig ikke så mye mer enn en halvtime til før at det knitrer i radiosambandet til de unge jegerne. De vet plutselig at det er blitt sett ei rådyrgeit og et kje som er på vei.

På posten "Slakteriet" sitter Elen Bergli Aursand fra Lierne og er spent på om det blir hun som får felle et rådyr i dag.

– Dette er en veldig god post å være på under dette drevet, hvisker hun.

Hun forteller at hun trives godt på naturbruk og gjerne vil bli boende i Lierne en gang i framtiden.

– Jeg er hjemmekjær, slik som de fleste libygg. Etter at jeg er ferdig med videregående søker jeg nok lærerutdanning og satser på å flytte hjem en gang, smiler hun.

Olav Evensen Svestad fra Inderøy holder børsa klar idet det varsles om at rådyrene kan være på vei i hans retning. Han er svoren jeger og friluftselsker, og har blant annet Instagramkontoen "Naturgutta" sammen med søskenbarnet Martin S. Wallervand fra Røryrvik, som går i samme klasse.

Skråsikker på felling

Det andre jaktlaget er også klar for å dra, og lærer Martin er skråsikker på at nettopp de kommer til å lykkes denne dagen.

– Det blir et kort drev på rundt 30-40 minutter, men tro meg; det blir felling, sier han med et lurt glimt i øynene.

Om det skyldes en ørliten bønn til høyere makter, eller det faktum at han bor like inntil området det skal jaktes i – og kanskje har sett noen rådyr fra morgenen av, vites ikke. Men sikker er han.

Det skal også raskt vise seg at han har rett . . .

Ingrid Amalie Gjersvik fra Namsskogan ser for seg at hun skal ta et lærlingeløp framover, men vet ikke om hun ønsker å bli boende i hjemkommunen i framtiden.

Vil bli lærling

Gjengen som skal til Harran gjør seg klar til å dra. Blant dem er Ingrid Amalie Gjersvik fra Namsskogan.

Hun bor på hybel i Grong og forteller at det å gå for naturbruk som linje var naturlig for henne.

– Jeg klarer ikke å sitte i ro og liker å være ute, så dermed var naturbruk perfekt for meg. Jeg trives godt her, smiler hun.

Ingrid Amalie forteller at hun ikke har lagt noen store planer for fremtiden, men at hun først og fremst vil gå et lærlingeløp etter at hun er ferdig med tredjeåret.

– Jeg har hatt ei bra oppvekst i ei lita bygd. Det er en fin plass, men det er lange avstander. Jeg vet ikke om jeg vil bli boende der, forteller hun før hun haster avgårde med sitt jaktlag til Harran.

Det ble full klaff på dette jaktlaget etter kun en halvtime i skogen. Bak f.v. Bård Erlend Toresen, Johan Mathias Rosendal, Amund Gjeitsund, Elen Bergli Aursand, Olav Evensen Svestad, Celina Vikan, Ronja Karoline Aamo og Martin Collett Ulimoen. Foran f.v: Odin Ellingen, William Totland og Torkild Arvasli.

– Eldorado for jakt

Like plutselig som de dro av sted på jakt, så er jakta avsluttet. Drevet var vellykket og et rådyr er felt. Nå skal elevene ta det med til slakteriet, eller kanskje ta et drev til. Det er jo tross alt en nydelig høstdag.

– Det ble felling, ja. Akkurat som jeg sa, understreker lærer Martin fornøyd.

Østledningen ler og slår ut med armene når han blir spurt om hvorfor han endte opp i Indre Namdal og lærer på Grong.

– Se deg rundt da. Det er et eldorado for jakt her. Det var det som var grunnen til at jeg flyttet hit. Ja, også litt på grunn av kjærligheten da, smiler han lurt.

William Totland fra Lierne trengte ikke betenkningstid da rådyret sprang fram foran ham.

– Mitt første rådyr her

Plutselig høres skudd like i nærheten, og alle de unge jegerne får beskjed om at det ble felling.

Det viser seg raskt at det var Wiliam Totland fra Lierne som var den heldige jegeren som fikk begge rådyrene i skuddsonen mens han var på post. Han valgte å skyte kjeet, som døde umiddelbart.

– Mitt første rådyr her på Grong, smiler han fornøyd når han møter resten.

William forteller at han har fått noen fellinger tidligere i løpet av skoleperioden, blant annet en villrein i Folldal og et rådyr i Åfjord.

– Jeg skal hjem

Han var for øvrig aldri i tvil om at at han skulle gå nettopp naturbruk på Grong.

– Det dette som er den store interessen min, og jeg hadde hørt mye bra om linja fra andre, forteller han.

Etter at dette skoleåret er ferdig, ser William for seg at han skal i militæret. Og så hjem til Lierne etter hvert.

– Heim er heim. Jeg kan ikke forestille meg et annet sted å bo og regner med at jeg finner meg noe jeg kan jobbe med. Gjerne noe som er naturrelatert, smiler han.

OM DENNE ARTIKKELEN

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du opplever at denne eller andre annonser fra oss ikke er tydelig merket, gi oss gjerne beskjed.

Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.