Det kreves mye tid og omsorg for å bygge fellesskap og trygghet blant barn – og etter hvert hjelpe dem ut i fri lek. Dette jobber barnehagene i Steinkjer med hver eneste dag.

– LeKEN er DET VIKTIGSTE
VI GJØR I BARNEHAGEN

– Noen ble lei seg

Tilbake på storbarnsavdelingen er barna ivrige til å fortelle hva som er mest gøy å leke akkurat nå.

Far, mor og barn er populært og ikke minst; "Alle mine kyllinger".

– Men sist vi lekte "Alle mine kyllinger", så ble noen lei seg fordi de måtte gå ut av leken da de ble tatt, forteller en 5-åring.

– Og hva ble vi enige om da vi snakket om det etterpå? spør pedagogisk leder Lise.

– At sånn er leken, svarer flere av barna i kor.

– Nettopp, svarer Lise, og legger til:

– For hvis vi krangler, så blir vi enige etterpå –og det gjør at vi kan leke videre.

BUKKENE BRUSE: "Det er den mellomste bukken Bruse," svarer bukken trollet. Historien kan de utenatt og barna koordinerer leken slik at alle som vil får være troll og bukker i tur og orden.

REFLEKTERTE BARN: I samtale med storbarn og ansatte i barnehagen reflekterte barna over sine favorittleker og hva som skjer når noen blir lei seg når de leker sammen.

– Hvordan føles det i kroppen når vi leker?

– ARTIG! jubler flere gutter og jenter på en storbarnavdeling i Steinkjer, mens de ser på hverandre og smiler og nikker bekreftende.

De har nettopp lekt i akebakken alle mann og før det var de i skogen for å leke "Bukkene Bruse" og for å lage sjokoladekake av snø og jord. Alle fikk velge hva de ville gjøre og de styrte selv leken og historiefortellingen.

– Alt begynner her i barnehagen. Det er herfra vi utvikler en respekt for oss selv og medmenneskene rundt oss, sier pedagogisk leder Lise Tilrem Mjøsund ved storbarnavdelingen.

– Vil løfte fram leken

Det er nettopp derfor at lek er en svært viktig del av barnehagehverdagen, faktisk noe av det aller viktigste barna involverer seg i. Det understreker både ansatte i barnehagen og Utdanningsforbundet.

I rammeplanen for barnehager står det at «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes».

– Med slagordet "La leken leve!" under Barnehagedagen 11. mars, vil vi løfte frem barns rett til lek og lekens betydning for barns opplevelse av en god barndom, sier leder i Utdanningsforbundet Steinkjer, Hilde Waaseth Nicolaisen.

Lise Tilrem Mjøsund,
ped. leder storbarn

– Suveren for hjernen

Som hjerneforsker er han svært opptatt av hvordan lek påvirker hjernen vår.

– Hjernens utvikling drives av meningsfull bruk - det vil si aktiviteter og oppgaver som barnet oppfatter som meningsfullt: "Dette har noe med meg å gjøre, med ting som jeg liker å gjøre, som gir meg glede, som hjelpe meg å finne meg til rette i verden," forklarer Brodal.

– Her er leken suveren, fordi man kan være sikker på at den er noe barnet gjør frivillig, på eget initiativ. Til foreldre og barnehageansatte vil jeg si: Legg til rette for mest mulig lek hvis dere ønsker en god hjerneutvikling hos barnet, legger han til.

HJERNEFORSKER: Professor emeritus Per Brodal er en anerkjent lege og hjerneforsker som blant annet har skrevet boken "Lek og læring i et nevroperspektiv" med Charlotte Lunde. Foto: Privat.

FRI LEK: Frivillig og fri lek på barnas premisser gir en god hjerneutvikling, ifølge hjerneforsker Per Brodal.

– Av eksistensiell betydning

– Leken er utvilsomt små barns viktigste måte å lære om seg selv og verden på, sier lege og hjerneforsker Per Brodal.

Han påpeker at lek derfor ikke bare er en avkobling fra læringsaktiviteter styrt av voksne - den er av det han klassifiserer som "eksistensiell betydning".

– Leken er indremotivert og knyttet til glede, samtidig som barn, særlig gjennom rolleleken, lærer at det er bedre å komme overens med andre enn å vinne over dem, understreker Brodal, og viser til at selvregulering utvikles best gjennom rollelek.

– Fri fysisk bevegelseslek – fremfor voksenstyrte aktiviteter – er best for utvikling av varierte motoriske ferdigheter og varig glede hos barn. Fri bevegelseslek er også vist å bedre konsentrasjon og tenkeevne i klasserommet når barna begynner i skolen, sier han.

– Suveren for hjernen

Som hjerneforsker er han svært opptatt av hvordan lek påvirker hjernen vår.

– Hjernens utvikling drives av meningsfull bruk - det vil si aktiviteter og oppgaver som barnet oppfatter som meningsfullt: "Dette har noe med meg å gjøre, med ting som jeg liker å gjøre, som gir meg glede, som hjelpe meg å finne meg til rette i verden," forklarer Brodal.

HJERNEFORSKER: Per Brodal er en anerkjent lege og hjerneforsker som blant annet har skrevet boken "Lek og læring i et nevroperspektiv" med Charlotte Lunde. Foto: Privat.

FRI LEK: Frivillig og fri lek på barnas premisser gir en god hjerneutvikling, ifølge hjerneforsker Per Brodal.

– Av eksistensiell betydning

– Leken er utvilsomt små barns viktigste måte å lære om seg selv og verden på, sier lege og hjerneforsker Per Brodal.

Han påpeker at lek derfor ikke bare er en avkobling fra læringsaktiviteter styrt av voksne - den er av det han klassifiserer som "eksistensiell betydning".

– Leken er indremotivert og knyttet til glede, samtidig som barn særlig gjennom rolleleken lærer at det er bedre å komme overens med andre enn å vinne over dem, understreker Brodal, og viser til at selvregulering utvikles best gjennom rollelek.

– Fri fysisk bevegelseslek – fremfor voksenstyrte aktiviteter – er best for utvikling av  varierte motoriske ferdigheter og varig glede ved fysisk utfoldelse. Fri bevegelseslek er også vist å bedre konsentrasjon og tenkeevne i klasserommet når barna begynner i skolen, sier han.

– Her er leken suveren, fordi man kan være sikker på at den er noe barnet gjør frivillig, på eget initiativ. Til foreldre og barnehageansatte vil jeg si: Legg til rette for mest mulig lek hvis dere ønsker en god hjerneutvikling hos barnet, legger han til.

Fokus på fagkunnskap

I barnehagen er ansatte like opptatt av barnas lek og utvikling som hjerneforsker Brodal. Eller som pedagogisk leder Lise understreker: Det er viktig at ansatte i barnehagen bruker de fagkunnskapen de har.

– Som ansvarlige for barna må vi hele tiden ha fokus på faget vårt, den pedagogiske utviklingen og vite hvordan barna utvikler seg fysisk og psykisk, sier hun. (Se video under. Husk lyd!)

Må forstå leken som ansatte

Som ansatte i barnehagen, prøver de alltid å hjelpe barna med å gjøre leken så attraktiv som mulig, samtidig som de hjelper til med å lære barna regler i leken som gjør at den sosiale kompetansen kommer på plass.

– Da er det viktig at vi som jobber i barnehagen vet når barna har en god lek og når de har en dårlig lek, og at vi er på plass for å hjelpe dem som er litt utenfor inn i leken, forklarer Lise.

– Har barnet for eksempel selv valgt å ikke delta i leken, eller har det ikke det? Har barnet opplevd glede og ledd i dag? Det må vi som jobber i barnehagen vite, sier Lise videre, og forklarer at barnehageansatte passer på å invitere andre inn i leken og lære barna verktøy som de kan bruke i lek.

– Ofte tar dette tid, men det er svært viktig at vi hele tiden har fokus på det.

Visste du at det er Barnehagedagen 11. mars?

– Mot til lekenhet

Hvis leken fortsatt skal være et kjerneelement som alle barn skal få tilgang til i norske barnehager, kan ikke ansvaret gis til barna, understreker Bones i masteroppgaven sin.

– Noen barn trenger ansatte for å gi trygghet i lek og i fellesskapet, sier Bones og viser til at ansatte derfor hele tiden må være på utkikk etter hva som kan bli en morsom lek.

– Når ledere og ansatte får øye på leken, må de ha mot til å ta i bruk sin lekenhet, i tillegg til faglig skjønn, for å bidra til enda mer lek. Slik ivaretas lekens plass i barnehagen.

– De elsker ansatte som tør

Tilbake i storbarnavdelingen, er Lise av samme oppfatning som Bones:

– Vi som jobber i barnehagen må tørre å være lekne, tørre å være pasient, tørre å kle oss ut og tørre å leke ut leken ordentlig i lag med barna. Det elsker de , sier hun, og legger til:

– Vi blir aldri helt likestilt med barna, men det er viktig å vise at vi har det gøy – akkurat som de har det gøy.

Lek krever god ledelse

Marthe Hammer Bones fra Steinkjer har skrevet en masteroppgave om lek i barnehagen, kalt "Sterk ledelse for lek". Her viser Bones, som i dag er styrer i en barnehage, blant annet til at en sterk ledelse i barnehagene, der ledelse og ansatte er bevisste på lekens betydning, gir barna bedre forutsetninger og muligheter for lek.

– Leken er hodebra og naturlig for barn. Det er en unik arena der de ikke trenger å produsere eller prestere noe. Derfor vil de gjerne leke hele tiden, og det må vi som jobber i barnehagen alltid legge til rette for, sier Bones.

Lek fra tidlig alder

Inne på et lekeområde for småbarn har barnehageansatte fordelt barna inn i soner med egne voksne. Noen leker fritt i lekehuset, mens andre møter dyredukker og får prøve å leke dyr selv under ansattes veiledning.

– Det handler om å skape felles erfaringer og felles opplevelser som barna kan leke rundt, forklarer pedagogisk leder Hilde Sivertsen.

– Her i vår gruppe, som består av fem barn i alderen 1-2 år, så har vi valgt å bygge relasjoner og fellesskap ut fra historien om "Dyrene i Hakkebakkeskogen", sier hun videre, og viser til at barna har på revehaler og andre ting forbundet med historien.

– Noen ganger har vi på ansiktsmaling også. Det synes vi er gøy, smiler hun.

Bygger relasjoner først

Hilde poengterer at når et barn starter i barnehagen, så er det deres første møte utenfor hjemmet.

– Da er det kjempeviktig at vi starter med å trygge barna og bygge relasjoner til det. Barna må føle seg trygge på oss som jobber i barnehagen. Det er det som skaper grunnlag for fri lek senere. 

I gruppa til Hilde er barna fortsatt veldig unge, og fokuset er dermed fortsatt på å bygge relasjoner og fellesskap.

– Noen har begynt å prøve seg i lek, mens andre ennå ikke er helt der at de våger seg utpå, sier Hilde, og legger til:

– Blant dem som har begynt å leke litt, ser vi at barna har startet å gjenta en rutine i leken sin og som de styrer helt selv. Det er veldig fint å få følge med på, smiler hun.

– De fleste av oss har danset helt siden vi var små og vi gleder oss veldig til å vise fram dansen vår i Madama Butterfly. Den er veldig vakker.

Det forteller Selma Meland Gresseth, og forklarer at alle seks er med i den samme dansegruppa på kulturskolen og ble plukket ut til å være med på oppsetningen. Flere av de seks har vært med på oppsetninger gjennom Opera Trøndelag før.

– Vi håper mange kommer for å se på, for dette blir veldig bra. Det er så god regi og man skjønner handlingen ettersom alt er på norsk, forteller jentene.

Danseelevene er med i første akt og er japanske brudepiker for Madama Butterfly.

– Det blir mye venting, men alt er så profesjonelt gjennomført og interssant for oss å være med på. De profesjonelle sangerne er veldig dyktige og vi sitter ofte og beundrer dem, smiler Julia Pernille Gressnes.

GLEDER SEG: Disse danseelevene fra Stjørdal kulturskole gleder seg til forestillingene. F.v: Silje Vennes Frantzen (18), Selma Meland Gresseth (19), Julia Pernille Gressnes (18), Miriam Eide Brandsæter (18), Andrea Meldal Moen (18) og Lea Grande (16).

Lokale dansere imponerer

VAKKERT: Danseelevene fra Stjørdal kulturskole står for en vakker klassisk ballett under bryllupsscenen i første akt.

• En opera i tre akter av Giacomo Puccini.
• Seks forestillinger i perioden 22.04-28.04.
• Blant hovedrollene finner vi bl.a: Sassaya Chavalit, Kjetil Støa, Nina Sætherhaug, Håvard Stensvold, Markus Bjørlykke, Are Hembre, Sverre Johan Aal, Veronika Moan m.fl.
• Det er 70 personer på scenen i Madama Butterfly; solister, kor, studenter fra NTNU Institutt for Musikk, Opera Trøndelags Operaskole og dansere.
• Opera Trøndelags Orkester består av 30 frilansmusikere supplert med strykere fra Nord-Trøndelag Kammerorkester, og musikere fra Fylkesmusikerne i Trøndelag. Orkesteret ledes av dirigent Torodd Wigum.
• Kunstnerisk team består bl.a. av regissør Ronald Rørvik, koreograf Toni Herlofson, scenograf Plamena Dicheva, kostymedesigner Anne Spets, lysdesigner Erik Spets Sandvik, maskedesigner Maren Togstad og kormester Eva Holm Foosnæs.
• Et stort teknisk apparat bak scenen gjør at det totalt er 150 personer involvert i oppsetningen.

Møteplasser viktig

Både Lise og Hilde understreker at det er viktig å lage møteplasser for barna både på avdelingene for storbarn og småbarn.

– Vi må lage og tilrettelegge for møteplasser i lekeområdene våre både innendørs og utendørs og påse at det oppfordres til lek, sier de.

– Hos oss er vi heldige som har store uteområder og soner der barna kan bli inspirert og utfordret kreativt til lek, sier Lise.

Sjarmerer når spurt om lek

Barna på storbarnsavdelingen har vært ute i noen timer denne formiddagen, og begynner å være klare for en matbit.

Men først går de med på å svare på noen flere spørsmål om lek. De forteller at de overhodet ikke er bekymret for om hvorvidt de kan leke når de begynner på skolen. For hva er vel friminuttene til, da?

En gutt forteller til slutt ivrig at han er veldig glad i leke Minecraft når han er hjemme.

– Men går det an å leke Minecraft ute her i barnehagen da, blir han spurt om, og svaret kommer raskt:

– Ja, men da må man ha firkantet hode!

Så sant, så sant. Og til alle dere voksne som leser dette: Er ikke lek bra herlig, dere?

"LA LEKEN LEVE!"

OM DENNE ARTIKKELEN

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling, TA Kreativ. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du opplever at denne eller andre annonser fra oss ikke er tydelig merket, gi oss gjerne beskjed.

Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.