Selvsagt er det mulig å nå ut nasjonalt og internasjonalt fra Indre Namdal! Bli bedre kjent med tre nytenkende bedrifter i Lierne, Røyrvik og Grong

Etter fire år har ECIT Digital AS vokst raskt og satt sitt preg på den internasjonale IT- og regnskapsbransjen. Og mye skjer fra Røyrvik.

Grete Namsvatn Lavik angrer ikke et sekund på at hun ble med Rune Skåren på reisen inn i et nytt firma. – Jeg vet at Rune alltid jobber for vekst, sier hun.

Ble med på ny satsing

For å bygge et sterkt fellesskap til tross for spredte kontorer og arbeidsteder, starter de alle arbeidsdager med et kort møte der teamet deler status og utfordringer.

– Vi starter ofte møtet med en liten stand-up eller en vits. Det er viktig å ha litt humor i hverdagen, smiler Rune.

Han har fokus på trivsel på arbeidsplassen, noe som inkluderer sosiale samlinger. Hele teamet på 50 ansatte har blant annet vært på jobbturer til Nice og Albania for å styrke samholdet.

– Det er fint at vi treffes for å ha det sosialt og faglig på jobb. Slik bygger vi team spirit, understreker Rune.

Her, i Næringshuset i Røyrvik, finner du ECIT Digital AS sitt hovedkontor med fire ansatte. F.v: Ragnhild Skåren, Trond Otto Devik, Grete Namsvatn Lavik og Rune Skåren.

Enorm investering

– Av ulike årsaker så valgte vi å forlate skuta Azets og de engelske eierne der, sier Rune og innrømmer at det var et tøft valg å ta.

– Det var ganske heftig å bryte ut fra selskapet du selv startet i 2001, nesten 20 år etterpå. Men vi hadde en annen strategi enn eierne i Azset.

Rune gikk dermed inn med store investeringer fra egen lomme for å stable en ny bedrift på plass.

– ECIT, med Peter Lauring i spissen, eier over 50 prosent av vårt firma, ECIT Digital AS. I tillegg har vi direkteeiere og employeeselskap som alle ansatte har mulighet til å kjøpe seg inn i. I dag er det 8-10 ansatte i vårt firma som har kjøpt seg inn der. Det gjør at de har godt eierskap til bedriften, sier Rune.

– Jobber virtuelt

Da han og medgründerne gikk til Lauring og ba ECIT om å bli investor i 2021, så var ett av kravene at det nye firmaet skulle få ha hovedkontor og adresse i Røyrvik.

– Det ble en drakamp mellom oss og en medgründer av oss i Vikersund, men heldigvis trakk vi det lengste strået. Dermed har vi kontorlokaler både i Vikersund og i Røyrvik, i tillegg til at vi eier et datterselskap med 35 ansatte i Romania, forteller Rune.

Røyrvikfirmaet har altså totalt 50 ansatte inkludert datterselskapet. Ikke alle har fast kontorsted heller. Blant annet har firmaet en selger fra Steinkjer og en såkalt growth hacker fra Lierne som er bosatt i Trondheim.

– Vi liker ideen om at du skal kunne jobbe virtuelt og at vi som firma ikke er avhengige av hvor du som ansatt bor, understreker Rune.

Rune Skåren tok det han betegner som et "heftig valg" og forlot skuta han selv hadde bygd opp og drevet i 20 år fra fjellbygda Røyrvik. Så bygde han opp en ny avdeling under ECIT-konsernet et steinkast unna sitt gamle arbeidssted.

Visste du at firmaet ECIT Digital AS, med hovedkontor og adresse i Røyrvik, betjener kunder i 90-100 land – og har til sammen 50 ansatte fordelt på kontorer i Norge og Romania?

– Vi er i stadig vekst – og har som motto å tjene penger og ha det artig, smiler daglig leder Rune Skåren.

Sammen med tre andre ansatte holder han til på Næringshuset i Røyrvik i lag med flere næringsaktører i et jobbfellesskap. Herfra styrer ECIT Digital AS fakturamottak for kunder fra eksempelvis Spania, Tyskland, Japan, Korea, India, USA og Canada.

Litt av et eventyr med andre ord. Men hvordan startet egentlig det hele?

Forlot sitt eget firma

Ni år etter at Rune Skåren startet firmaet Kollektor i Røyrvik, kjøpte gründer Peter Lauring selskapet i 2009 og det ble en del av Visma.

– Så trakk Peter seg ut av Visma i 2013, startet opp ECIT og kjøpte 140 firma i en periode på ti år. Ideen hans var å starte regnskapskontor og blande dem med IT og IT-tjenester – der alle har sin egen software og kan drifte løsningene selv, forteller Rune Skåren.

Imens alt dette pågikk, hadde Skåren og en del av dagens ansatte fortsatt å jobbe i det som fra Kollektor ble til CogiDocs og etter hvert Azets. Men for fire år siden, i 2021, valgte de å bryte ut.

– Vekst, vekst, vekst

Som daglig leder av én av få suksessbedrifter i fjellkommunen Røryvik, er Rune Skåren opptatt av at flere burde tørre å satse.

– Vi har ikke så mange folk å ta av, men jeg skulle gjerne sett at det kom gründere hit som ønsket å satse stort. For er det noe jeg har lært meg, så hjelper det ikke å gå inn halvveis.

Selv hoppet han uti gründerbobla på nytt i en alder av 54 år.

– Jeg tenkte at skal jeg starte opp igjen, så må jeg gjøre det nå, sier han og peker på at det er flere eventyr i vente gjennom ECIT og ECIT Digital AS.

– Vi er i Asia, USA og Europa. Men vi skal nå ut mye mer enn som så framover. Hvorfor? For at vi skal vokse, sier Rune, og legger til:

–  Vekst, vekst, vekst. Sånn må vi ha det i gründerverdenen!

Rune i prat med growth hacker Sondre Bratlandsmo, som jobber fra Lierne og Trondheim, i tillegg til verden over. Nylig var han i Manilla gjennom jobben. – Han har nettopp signert en ny kunde i Tampa, Florida, så det blir vel mer reising, smiler Rune.

Ekspanderer i Europa

Rune Skåren kan fornøyd konstatere at ECIT Digital AS er på tur opp og leverer god omsetning.

– Vi har et budsjett på ca. 40 millioner i år og det satser vi på å klare, mye takket være organisk vekst, sier han, og forteller at firmaet allerede har lagt en plan om å kjøpe flere virksomheter i Europa sammen med ECIT sentralt.

– Blant annet søker vi å kjøpe selskap med eldre teknologi, der vi kan innføre vår metodikk og ta ut gevinst, forklarer Rune og forteller at det allerede er oppkjøp på gang i Storbritannia og i Sentral-Europa.

– Vi er godt i gang med å etablere et salgskontor i England akkurat nå, så om kort tid har vi ECIT Digital i England som en del av vår organisasjon.

Slik ser systemet ut når Ragnhild i ECIT Digital AS jobber med fakturamottak og firmaets egenutviklede software.

– Leverer til IKEA

ECIT Digital AS leverer efaktura via nettverk i hele Norden og håndterer faktura, kreditnota og ordrehåndtering gjennom softewaresystemet sitt.

– Alle bedrifter som mottar faktura, om det så er PDF eller eFaktura, er i prinsippet en potensiell kunde. Men de med større volum er selvsagt mer interessante, forteller Rune.

Salget gjør bedriften mye via partnere, ofte der ECIT Digital AS supplerer løsninger som allerede er solgt inn.

– Sammen med vår største partner, Opus Capita, leverer vi nå til IKEA i 27 land og fra dem mottar vi faktura fra Kina, Japan, Korea, India, USA og Canada, sier han videre.

Høy kvalitetsgaranti

Alt av leveranser og tjenester går gjennom firmaets modeller og system,

– Men vi gjør en tjeneste oppå toppen, der vi har en kvalitetsgaranti som skal ligge på 99,8 prosent. Men normalt sett ligger vi på 99,9. Det får vi til gjennom vårt fantastiske team i Romania. Det er de som utfører en manuell kontroll for å dobbeltsjekke at de digitale sorteringene er riktige, forklarer Rune.

Ragnhild Skåren, som er Runes datter, er nyeste ansatte i Røyrvik-avdelingen. Hver ansatt har egne kontorer i Næringshuset i Røyrvik. Her trives de godt hele kvartetten.

– Han tenker stort

Grete Namsvatn Lavik var én av dem som ble med Rune Skåren over fra én gründerbedrift til en annen. Hun har aldri angret på det og sin egen investering i det nye firmaet.

– Én av grunnene til at jeg ble med, var at jeg vet at Rune jobber for vekst, og jeg visste at han ville kjempe for Røyrvik og at han tenker stort, sier Grete, og legger til:

– Og så var det jo veldig spennende å være med på å bygge en helt ny software!

Selvutviklet software

Det har nemlig ECIT Digital AS gjort – utviklet sin egen software.

–  I løpet av halvannet år bygde vi opp en ny frisk cloudløsning, som er veldig dynamisk og kundetilpasset – og mye bedre enn tidligere løsninger vi har vært borti, forteller Rune.

Teamet hans har også bygget egne språkmodeller, som i kombinasjon med kunstig intelligens kan hente ut spesifikke data fra et dokument.

– Alt av data som vi håndterer gjennom våre språkmodeller og vår software, er innenfor EU-lovverket og overføres ikke til USA for eksempel. Vi bruker datasentre i Europa og i Norge, forklarer Rune.

Han er den eneste i landet som kan utføre overflaterensing med denne typen laserteknologi. Ola Jo Aune (22) er endelig i gang med Trøndelag Laserrens AS.

Å rengjøre stål er også mulig ved bruk av laserrens, viser Ola Jo Aune fra mobilen sin. – Laseren avgir ikke noen stor mengde med varme, selv om det kanskje kan se slik ut. – Temperaturen under behandling er maks. 30 grader.

Skader ikke underlaget

Laserteknologien til Aune er utviklet i Tsjekkia og lasermaskinen hans kan brukes til tynne lag med kontemneringer, som for eksempel sot, smuss og tynne lag av maling og lakk. Den fungerer på de fleste av overflater, som tynn aluminium, stein, stål, flis og tre. 

Sammenlignet med sandblåsing, der behandlingen spiser seg litt ned i underlaget for hver behandling, så bevarer laseren dekket helt.

– Underlaget slipes ikke og får ingen skader ved behandlingen, understreker Aune.

Han forklarer at smusset ser ut som det brennes bort av laseren når han utfører en behandling, men egentlig blir det til gass. Han synes derfor teknologien er svært bærekraftig.

– Det er kun kontemineringen i seg selv, som man uansett måtte ha fjernet, som kan ha en forurensing i seg, og det er derfor nødvendig med god ventilasjon i rommet man jobber i, sier han. 

Her er Ola Jo Aune i arbeid med å fjerne sot fra statsjonsbygningen i Stjørdal etter at den brant. Foto: Privat

Det ble ingen lett start på gründervirksomheten til Ola Jo Aune, men nå er han i gang med å tilby overflaterens ved hjelp av en helt unik laserteknologi.

– Hadde jeg visst hvordan det kom til å bli, hadde jeg trolig ikke begynt på denne reisen, sier den unge gründeren.

Vi er på besøk i Aunfoss i Harran. Her, fra hjemgården Aune Østgård, skal odelsgutten drive det nye firmaet sitt, Trøndelag Laserrens AS, og utføre laserrensing på overflater rundt om i landet.

Selve lasermaskinen er ingen lettvekter. Den veier 200 kilo og krever 400 volt strøm. Dermed må Aune ha med seg en transformator for å kunne bruke den i Norge. – Heldigvis drar den lite strøm, opplyser han. (Foto: Privat)

– En eng av nedturer

Men veien fra fabrikkbesøket til å komme i gang med firmaet ble en langt større berg- og dalbane enn han hadde sett for seg i forkant.

– Det ble rett og slett en eng av nedturer, forteller Aune, og forklarer:

– Etter en del fram og tilbake med Innovasjon Norge og banken, fikk jeg til slutt innvilget lån til å kjøpe inn lasermaskinen, men det oppsto mye kluss med det norske importørfirmaet som skulle få maskinen fra Tsjekkia til Harran.

I kjøpsavtalen stod det at firmaet skulle levere lasermaskinen innen 12 uker, men da det nærmet seg uke 8 og han fortsatt ikke hadde hørt fra importøren, begynte Aune å ane uråd.

– Firmaet skyldte på fabrikken, men de visste jo ikke at jeg allerede kjente flere i fabrikken og kunne spørre dem direkte. Og det viste seg at importøren aldri hadde overført pengene og at lasermaskina hadde stått klar for levering lenge, forteller Aune.

Fra stua på gården har Ola Jo Aune kontakt med kunder og fabrikken i Tsjekkia. I februar ble lasermaskinen sendt på reparasjon i Tsjekkia, og Aune ser fram imot å få maskina tilbake og utføre flere oppdrag i ordreboka framover.

Hjelp fra kommunen

Grong kommunes veiledningsapparat innen næringsutvikling var imidlertid ivrig på at Ola Jo skulle ha mulighet til å finne ut mer om ideen sin, og ga ham pengestøtte for å kunne dra til Tsjekkia og besøke fabrikken i et par dager. Dit dro han sammen med barndomskameraten Brage.

– Der fikk vi enda mer innsikt i hva laserteknologien kan brukes til, som rust, maling og lakk – og at teknologien er svært skånsom mot underlaget. Jeg ble også imponert over at fabrikken leverer i henhold til alle EU-krav, forteller Aune.

Oppdaget alt tilfeldig

Men hvordan startet egentlig alt dette? I mars 2023 dimitterte Ola Jo Aune og dro hjem, men han fant raskt ut at han måtte finne på noe mer enn å hjelpe til på gården.

– Jeg scrollet på sosiale media en dag og kom over en video som illustrerte laserteknologien. Dette ble jeg nysgjerrig på og oppdaget at ingen i Norge har dette utstyret.

Dermed kontaktet han det tsjekkiske selskapet og fikk høre prisen på lasermaskinen deres.

– Det første jeg tenkte da, var “Nei, dette skal jeg ikke holde på med”, smiler Aune.

Prisen på lasermaskinen var nemlig på over fire millioner kroner . . .

Nå ser Ola Jo Aune (22) framover og håper at satsningen hans på unik laserteknologi skal lønne seg fra Indre Namdal i tiden som kommer.

– Har fått tilbake trua

Han føler fortsatt at han er helt i oppstartsfasen med Trøndelag Laserrens AS, men er glad for at barndomskompisen Brage er med ut på jobbene.

– Han vurderer å kjøpe seg inn i firmaet etter hvert, smiler Aune.

I disse dager ser han lysere på framtiden enn da det stod på som verst med å få lasermaskinen levert. 

– Målet framover er å få flest mulig oppdrag og bygge likviditet. Det langsiktige målet er å få ansatt noen slik at jeg kan fokusere på administrative oppgaver i firmaet og ta over hjemgården etter hvert, sier Ola Jo Aune. 

– For nå ser jeg at det er mulig. Jeg har fått tilbake trua, smiler han.

Se hvordan laseren effektivt fjerner sot fra teglstein i forbindelse med brannskadene på Stjørdal stasjon. (Video: Privat)

– Det var tøft . . .

Enden på visa ble at importørfirmaet ble slått konkurs og den tsjekkiske fabrikken sørget for å få lasermaskinen levert til Aune. Da hadde det gått 21 uker og Ola Jo hadde måttet betale flere måneder på lånet fra egen lomme imens.

– Det var tøft, innrømmer han, og forteller at det dermed var en stor lettelse å endelig få komme i gang med en del prøveprosjekt i oktober 2024 da firmaet endelig kunne lanseres i markedet. 

– Vi har vært på en del oppdrag allerede og er positivt overrasket over markedet hittil. Spesielt på nyåret løsnet det litt og vi ser at det er mulig å få dette til å gå rundt dersom vi har mange nok oppdrag i måneden, sier Aune.

A. Bergli AS har vært gasellebedrift i to år på rad. Nå er firmaet så stort nasjonalt at leverandører fra Europa oppsøker hovedkontoret i Nordli for å selge seg inn.

Kristoffer Kvemo kom inn i firmaet i 2009 og fikk da en eierandel. I dag er han avdelingsleder i Nordli. – Det har vært ei artig reise så langt, sier han.

Stor på varme og rør

Og for å ta det først som sist: A. Bergli AS er leverandør av biovarmeanlegg, akkumulatortanker, fjernvarmerør (kulvertrør), gulvvarmerør, tilførselsrør, el-kjeler, vifteradiatorer, varmevifter og mye mer. Firmaet sender varer rundt om til hele landet, primært til rørleggerbedrifter.

– Vi har blant annet en avtale med Rørkjøp og VVS-Eksperten; to rørleggerkjeder som til sammen har over 1000 rørleggerbedrifter som medlemmer. Det gir oss en fordel ettersom kjedene promoterer oss ut til rørleggerne og vi får en jevn handel, forteller Asgeir Bergli.

– Vi får faktisk nesten daglig nye kunder, i hvert fall 2-3 pr. uke. Mange av disse kommer fra kjedeavtalene vi har, supplerer Kristoffer Kvemo.

Fra 17 til 37 millioner

Selv startet han i A. Bergli AS i 2009. Da var det totalt tre ansatte og firmaet hadde tilholdssted på Liberg i Kvelia på hjemgården til familien Bergli.

Nå består bedriften av 12 ansatte og har en avdeling i Steinkjer i tillegg til hovedkontoret i Lierne. Og omsetningen har også skutt fart. Mildt sagt.

– I mange år hadde vi en omsetning på rundt 13-17 millioner kroner. Men så, i pandemien, sa det pang, og vi gikk fra 17 millioner kroner i omsetning i 2021 til 37 millioner kroner i 2022, sier Asgeir og forteller at omsetningen har stabilisert seg der.

Asgeir Bergli overtok firmaet A. Bergli AS fra sin far Arne Bergli og har vært med på en eventyrlig vekst de siste seks årene, med flerdoblet omsetning og en firedobling av ansatte.

– Det kom overraskende på oss, sier daglig leder Asgeir Bergli idet han tenker tilbake på den dagen to italienske damer plutselig kom spankulerende inn på kontoret for ikke så lenge siden.

Det viste seg at damene representerte en stor leverandør i Italia, og hadde funnet fram til Nordli i Lierne for å overtale A. Bergli AS til å bli deres nye distribusjonskanal.

Og hvorfor det, tenker du kanskje?

– De hadde fått med seg at vi nå er en stor nasjonal aktør her til lands og kom for å selge seg inn. Det kom litt brått på, men de fikk da kaffe og Li-lefse i hvert fall, smiler Asgeir.

– Kommer i leiebil

De to damene fra Italia har ikke vært de eneste som har valfartet til Lierne i ens ærend for å hilse på. Det har vært besøk fra Polen og andre land som har prøvd seg med å selge seg inn til det suksessrike firmaet i fjellbygda.

– De har gjerne vært inne på nettsiden vår og innsett at det ikke er noe bakgårdsfirma de har med å gjøre lenger. Og så dukker de for eksempel opp midt på dagen etter å ha kjørt leiebil fra flyplassen i Østersund, forklarer Kristoffer Kvemo, som er avdelingsleder og driftsansvarlig i A. Bergli AS.

Den økte og uventede trafikken inn i lokalene til firmaet, har også ført til et splitter nytt møterom, med skyvedører i glass.

– Vi fant ut at det var bedre enn å plassere gjestene ved kjøkkenbordet vårt, smiler de to.

Johanne Gåsbakk stortrives som den eneste kvinnlige ansatte i A. Bergli AS. Hun er som regel den første du møter når du kommer inn i lokalene i Nordli.

Viktig transport

Større varehåndteringer går gjennom Li-ekspressen – et transportfirma med tilhørighet i Lierne. Men det kjøres ikke leveranser fra kommunen torsdag og fredag.

– Dermed sender vi en del fra lageret vårt i Steinkjer også. Det er viktig for oss å få sendt ut varer så fort som mulig, for kundene skal helst ha varene sine på dagen, sier Kristoffer.

Asgeir legger til at han er glad for at det er såpass store bedrifter i Lierne som gjør det mulig for Li-ekspressen å ha et marked.

– Vi hadde aldri i verden vært så store hvis ikke de øvrige bedriftene oppi her også transporterer og får levert store mengder med varer gjennom Li-ekspressen. Du kan ikke drive en slik bedrift fra utkanten alene, sier han. 

A. Bergli AS setter sammen egne ferdige skap til vannbåren varme i leiligheter som de selger videre. Disse kan enkelt plugges inn og startes opp av rørlegger. – Vi har solgt slike til blant annet Lofoten, Island og Estland, forteller Kristoffer Kvemo. (Foto: A. Bergli AS)

– Enorme mengder

De store kulvertrørene kjøper A. Bergli direkte fra en produsent i Østerrike, og firmaet bestiller som regel fire fulle lastebillass i året.

– Disse lagrer vi så her hos oss og tilpasser lengdene når vi får bestillinger. Dette er dyre rør, så du kjøper kun de metrene du trenger, for å si det sånn, forklarer Asgeir.

Gulvvarmerør selger firmaet også på milevis av.

– Et helt vogntog med slike rør tilsvarer ca. 100.000 meter i én leveranse, så det er enorme mengder, sier han videre.

– I én vanlig bolig er det kanskje behov for 750 meter med gulvvarmerør, så vi bestiller altså til 120-150 boliger om gangen, legger han til.

Import og videresalg

A. Bergli AS håndterer daglig store mengder av små og store ordre. Gjennom bestillinger i nettbutikken, kan ansatte enkelt scanne varer og pakke dem for forsendelse.

– Vi kan også sende ordrene til Steinkjer slik at varene sendes derfra, eller de kan sende ordre hit til oss i Nordli. Alt går elektronisk, sier Asgeir.

Dermed sender firmaet svært mange postpakker med postbilen som går fra Lierne.

– Jeg tror neppe det er noen andre bedrifter her i Lierne som sender like mye i posten som oss, sier Kristoffer.

Andreas Skåle pakker varer som skal sendes med postbilen denne dagen. A. Bergli AS sender store mengder med varer gjennom Posten og Li-ekspressen.

– Tilpasset oss

Å plutselig bli gasellebedrift to år på rad, er langt fra normalt for en bedrift som har eksistert flere tiår allerede, mener Kristoffer.

– Men det viser at det tok lang tid å vokse fornuftig, og det viser at vi har tilpasset oss og klart å effektivisere driften etter hvert som teknologien har utviklet seg, sier han.

Suksessnøkkelen

Kristoffer er overbevist om at den største suksessnøkkelen til A. Bergli AS sin framgang de siste årene, er på grunn av varebeholdningen som de alltid har store mengder av.

– Vi er på et omsetningsnivå nå som gjør at det flyter jevnt og som muliggjør at vi kan ha kostnadskrevende varer på lager, sier han.

Asgeir legger til at firmaet har 1800 kvadrat med innendørs lagring i Nordli og i Steinkjer.

– Men vi skulle hatt enda større hallkapasitet, for det er mye som må lagres utendørs – og det er ikke alltid optimalt når det er vinter og mye snø.

80 år gamle Arne Bergli tar seg fortsatt noen jobbdager i firmaet han selv startet og drev alene fram til 2003 da sønnen Asgeir ble med i firmaet. Og jobben – den gjør han uten å kreve lønn.

– En drømmejobb

– Det er artig og enkelt å jobbe med bare karer. En drømmejobb, smiler Johanne Gåsbakk, som har vært i firmaet siden 2021.

– Jeg behandler fakturerer, behandler nettordrer og garantier – og egentlig alt jeg får beskjed om å gjøre. Selv om Asgeir innimellom påstår at det er motsatt, ler hun.

Johanne legger ikke skjul på at hun stortrives og forteller at hun kjempet hardt for å få komme inn i bedriften.

– Egentlig var det en annen stilling som var lyst ut, men jeg ringte til Asgeir og ba ham trekke ut ordrebehandling fra den jobben – og heller gi de oppgavene til meg. Og heldigvis ble det sånn etter hvert, forteller Johanne, og legger til:

– Jeg føler egentlig at jeg har trukket gulloddet – men ikke spør karene om de mener det samme da . . !

Arne jobber fortsatt

Kristoffer Kvemo forteller at alle ansatte er med på diskusjonene om det som angår arbeidshverdagen.

– Vi har en veldig flat struktur sånn sett, og vi får ting til å fungere veldig bra.

At A. Bergli AS fortsatt har gründeren Arne Bergli med i kulissene er heller ingen bakdel for å holde skuta på rett kjøl. 80 år gammel møter han fortsatt opp på jobb noen dager i uka.

– Han jobber her, men han tar ikke ut lønn. Samtidig er det jo han som er hele grunnen til at vi andre sitter her i dag, sier Kristoffer.

Arnes sønn, Asgeir, smiler og legger til:

– Vi tar gjerne imot flere slike ansatte! 

Etter fire år i Namdal Bruk har svenske Niklas Jansson (31) sett store muligheter for å drive den enorme skogeiendommen på en ny måte – gjerne ved hjelp av flere innbyggere i Namsskogan.

Jämthunden Ophelia er med matfar Niklas på jobb sammen med jämthunden Sophie, som er Ophelias valp.

– Er med og guider

Jegere som vil jakte på eiendommen, leier som regel bosted av Namdal Bruk, men det velger de selv.

– Noen vil ha guiding i tillegg, og at vi fikser både bosted og mat. Ofte er jeg med i skogen og guider jegere og andre gjester, forteller Niklas.

Innimellom blir folk også leid inn til guiding, men Niklas forteller at Namdal Bruk ikke tar på seg mer enn 3-4 guidinger pr. år.

Populært med elgjakt

Blant jegerne er det mange fra Østlandet som kjøper jakt på eiendommen, men det finnes noen lokale lag også.

– Elgjakt er veldig populært, og mange har penger til å betale for det, sier Niklas og forteller at en del jegere i stedet velger å kjøpe fuglejakt om høsten.

– Da går det mest i rypejakt og skogsfugl.

Niklas Jansson er glad i hundene sine og har dem gjerne med på turer i skogområdene som Namdal Bruk eier.

Med hunder som selskap

Etter fire år i jobben har han imidlertid kjøpt seg hus og har ikke mindre enn fem hunder; én gråhund og fire jämthunder.

– De er ofte med meg ute på befaring på eiendommen. Om natta ligger de inne i huset, så det blir en del støvsuging om dagene, smiler Niklas.

Han har anskaffet hundene for hovedsaklig for å trene dem opp til elgjakt. Høsten går nemlig mye med til å ta hånd om jegere som kjøper jakt fra Namdal Bruk.

– Som regel kjøper folk sin egen jakt for ei ukes tid med for eksempel én kvote på tre dyr, forteller Niklas.

Det er enorme områder som må tas vare på i Namdal Bruk. Niklas Jansson peker på deler av eiendommen som er i Namsskogan.

Så annonse og søkte

Men hvordan endte egentlig en svenske opp på Trones som daglig leder for Namdal Bruk?

– Jeg er fra Strömstad opprinnelig, og havnet her fordi jeg så en annonse der det ble søkt etter en skogbestyrer, forteller Niklas selv.

– Det hørtes ut som en artig jobb å holde på med før man etter hvert etablerer seg, så jeg søkte meg hit.

– Fikk et lite sjokk

Han har en bachelor i skogforvaltning og har jobbet som skogmester i Sverige i tillegg til å ha drevet eget firma innen forvaltning.

– I min tidligere jobb var jeg ansvarlig for 200.000 dekar, men områdene i Sør-Sverige kan på en måte ikke sammenlignes med området jeg bor i nå, forteller Niklas, som innrømmer at det å flytte til Trones ikke var slik som han hadde forestilt seg da han takket ja til jobben.

– Jeg fikk nok et lite sjokk da jeg innså hvor få personer som bor her.

Niklas Jansson (31) trives best utendørs på eiendommen til Namdal Bruk om dagene, men forteller at han dessverre også må gjøre noe kontorarbeid.

– Da jeg kom hit for fire år siden, var det ikke noen større skogsaktivitet på eiendommen og mest jakt, innleder Jansson.

– Mitt mål er at det skal drives mer profesjonell skogsdrift. Derfor har jeg begynt med både ungskogpleie og uttynning. Nå er det maskinlag som går 365 dager i året på Namdal Bruk. Det viser at det går an å drive skogen, forklarer han videre.

Nesten som New York

Nesten 600.000 mål er det vi snakker om totalt sett. Fordelt på de fire kommunene i Indre Namdal, hvorav de største områdene av eiendommen befinner seg i Namsskogan og Grong.

Til sammenligning er størrelsen på eiendommen til Namdal Bruk dobbel så stor som øya Malta og litt mindre enn hele New York by. Det er altså et stort landskap å bite over for kun én heltidsansatt som skal drive både skogen og tilby jakt, fiske og overnatting til betalende gjester fra hele landet.

Niklas har foreløpig ingen planer om å forlate Namdal Bruk og jobben som daglig leder, men innrømmer at han det hadde vært trivelig med enda flere bosatte på Trones. Det håper han kan bli en virkelighet i årene som kommer.

Kontor og skog

Som daglig leder forteller Niklas at hans jobb er å ha helhetsansvar for den massive eiendommen.

– Jeg er daglig leder, men planlegger også skogsdrift og tar meg av guiding av elgjakt. Det blir noen timer i skogen enten med børsa på skuldra eller for å planlegge skogsdrifta videre, forklarer han.

Helst skulle han vært ute i skogen mye mer., men jobben krever også en del kontorarbeid.

– Akkurat nå har jeg en del åremålsavtaler som skal oppdateres og sendes ut. Jeg venter bare på at snøen skal forsvinne sånn at vi kan rydde mer i skogen.

– Finnes jobber!

Dette med selve skogsdrifta engasjerer ham mye, og han er opptatt av å vise at det går an å få til en effektiv, lønnsom og modernisert form for skogsdrift.

– Jeg begynte egentlig fra "scratch" i denne jobben, men i 2024 fikk vi gjort unna 10.000 dekar med ungskogpleie og vi ligger på 4.000-5.000 dekar med tynning, så vi er i gang. Jeg håper at folk i nærområdet ser at vi tynner ut og pleier skogen – og at det blir litt lysere og mer trivelig rundt boligfelt og sånn, sier Niklas.

Han er også opptatt av å vise at det finnes arbeidsmuligheter.

– Det finnes jobb her bare man prøver. Dessverre er det lite folk i nærområdet å ta av, men det er en god del å gjøre innen både skogsarbeid og maskinanlegg, sier han og viser til at noen av underentreprenørene som Namdal Bruk har i arbeid må leies inn fra Sverige.

Ønsker lokale arbeidere

– Vi har altså folk fra Sverige i turnusarbeid. Tenk det! Jeg skulle ønske det var mer lokal arbeidskraft å ta av, og skulle gjerne sett at det var flere yngre potensielle arbeidstakere.

– En gutt fra Grong videregående skole jobber noen timer her på kveld og i helger, men jeg skulle absolutt hatt flere som ham i arbeid, understreker Niklas.

– Ta vare på ressursene

Hvordan ser han så på framtiden til Namdal Bruk og sin egen rolle?

– Målet er å vokse med mer stabil skogforvaltning. Det er mye ungskog på eiendommen og det har blitt avvirket for mye tidligere. Derfor må vi etablere et stabilt virkeforråd framover. Jeg leter etter flere maskinlag for å skape verdier i skogen, ikke for å avvirke. For vi må ta vare på ressursene vi har i området, sier Niklas.

Som nevnt tidligere, har han kjøpt seg hus på Trones, og han har foreløpig ingen planer om å forlate jobben med det første - selv om vintrene oppleves som lange.

– Jeg har sagt på spøk at jeg blir her til nordmenn har begynt å forstå moderne skogsdrift, ler han og legger til:

– Neida. Jeg trives bra!

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK:

OM DENNE ARTIKKELEN

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du opplever at denne eller andre annonser fra oss ikke er tydelig merket, gi oss gjerne beskjed.

Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.