
Noen skal i militæret, noen starter rett på utdanning mens noen tar det som det kommer. Men én ting vet de alle sju: De skal mest trolig flytte hjem igjen til sin kommune etter hvert.

– Så klart vi vil flytte hjem igjen!
Ane Sofie Hoem-Pedersen fra Namsskogan har alltid hatt lyst til å bli sykepleier. Hun vil gjerne flytte hjem etter at hun har fullført utdanningen og fått litt erfaring.

Ane flytter vestover
– Jeg flytter til Ålesund til høsten. Der skal jeg enten studere til sykepleier eller ta meg et friår. Det avhenger av om jeg kommer inn på studiet eller ikke, forteller Ane Sofie Hoem-Pedersen fra Brekkvasselv i Namsskogan.
Hun er nettopp ferdig med studiespesialisering, men forklarer at hun alltid har hatt lyst til å bli sykepleier.
– Da er man sikret jobb livet ut. Jeg jobber på sykeheimen i Namsskogan i dag og trives veldig godt.
Etter at hun blir ferdig med studiene har hun også lagt en plan:
– Jeg har lyst til å jobbe på sykehus før jeg flytter tilbake – for hjem vil jeg veldig gjerne. Jeg har hatt en veldig fin oppvekst på Brekkvasselv.
Fredrik Lundgren vil tilbake til Nordli og Lierne etter at han har vært i militæret og eventuelt tatt en videre utdanning. Det er det han vet. Resten tar han som det kommer.

Fredrik vil hjem til Li
Fredrik Lundgren er ferdig med idrettslinja ved Grong videregående skole og er klar for militærtjeneste i januar. Da skal han være grensevakt i nord.
– Jeg snakket med noen om hva de anbefalte, og de sa hæren. Og da ble det slik. Jeg gleder meg veldig, forteller Fredrik.
I mellomtiden skal han jobbe litt, og han vet ennå ikke hva han vil gjøre videre etter at militærtjenesten er over.
– Alt jeg vet er at jeg vil hjem til Lierne igjen, understreker han.
Alle sier de vil hjem til sine hjemkommuner i Indre Namdal etter studier og militæret. F.v. Lotta fra Røyrvik, Ane Sofie fra Namsskogan, Vilde fra Røyrvik, Sebastian fra Lierne, Anna fra Grong, Fredrik fra Lierne og Mathias fra Grong.

– Det er her vi har bodd og vokst opp. Vi føler oss hjemme her.
Det sier Anna Fuglum Juliussen fra Grong og får bekreftende nikk rundt bordet blant seks andre avgangselever ved Grong videregående skole.
De har alle vokst opp i en kommune i Indre Namdal og tatt videregående utdanning i regionen. De vet også at de svært gjerne vil fortsette å bo her den dagen de kommer tilbake fra endt utdanning.
De fleste vil tilbake
Og sånn er det med mange andre kompiser og venninner i avgangsflokken, forteller de sju ungdommene. De vil hjem igjen.
– Det er få som sier at de absolutt ikke kan tenke seg å flytte tilbake til heimplassen sin. De fleste uttrykker et ønske om å komme tilbake, forteller Mathias Kaldahl fra Grong.
– En fin plass
Fredrik er tydelig på at han vil bosette seg i kommunen han selv vokste opp i.
– Det er en fin plass med mange forskjellige muligheter, og det håper jeg at mange andre ungdommer fra Lierne også ser.
Befolkningstallet i hjemkommunen går ned, i likhet med nabokommunene, og Fredrik vil gjerne at flere unge vender snuten hjem igjen etter at de har tatt utdanning og har vært borte en stund.
– Det må være mye bedre å flytte hjem til Lierne enn å flytte til i en by, sier han.
Selv vet han ikke hva han skal utdanne seg til videre etter militæret.
– Jeg skal se det an underveis, men jeg tenker at jeg har god tid til å bestemme meg, smiler han.
Militæret for Anna
Vilde er ikke den eneste av jentene som skal i militæret. Det skal også Anna Fuglum Juliussen fra Grong, som nettopp har fullført idrettslinja ved Grong videregående skole.
– Jeg skal inn i etterretningsbataljonen på Setermoen i januar. Det gleder jeg meg til, smiler Anna.
Hun håper at hun får mulighet til å jobbe et halvår på sykeheimen i Grong før januar, men vet ennå ikke hva det blir videre etter at militærtjenesten er avsluttet.
– Jeg vet at jeg har lyst til å jobbe med folk, men det blir ikke nødvendigvis sykepleiestudier, tror jeg.
– Vil tilbake til Grong
Uansett hva som skjer i forbindelse med studier, så vet Anna fullt og fast at hun ønsker seg tilbake til Grong på sikt.
– Jeg håper det blir slik. Jeg har trivdes så godt her i oppveksten. Grong er en fin plass. Ikke for stort og ikke for lite, men med et trygt og godt miljø, sier Anna og legger til at hun håper flere ungdommer tenker likt som henne:
– Jeg ønsker at flest mulige av oss unge velger å flytte hjem igjen, men da må det være attraktive arbeidsplasser og et forsatt godt fritidstilbud her.
Anna Fuglum Juliussen fra Grong skal inn i etterretningsbataljonen i januar og gleder seg til det.

– Vil ha gruvedrift
Det Vilde imidlertid er helt sikker på, er det faktum at hun ønsker å flytte hjem til Røyrvik.
– Jeg har hatt en fin oppvekst i et godt og bra miljø. Alle er i lag og flinke til å gjøre ting sammen, uavhengig av alder, i Røyrvik.
Vilde understreker også at hun vil ha gruvedrift i hjemkommunen og tror at ny drift vil føre til flere gode arbeidsplasser.
– Mange ungdommer sier at hvis det blir gruvedrift, så kommer de hjem.
Vilde Ditløv Hanssen fra Røyrvik har ikke alt av planer klart for årene som kommer, annet enn at hun skal i militæret, vil studere ett eller annet – og så flytte hjem.

– Veldig bra i Lierne
Selv om han er opptatt av å få seg en jobb som passer utdanningen på sikt, er ikke Sebastian i tvil om at det mest optimale hadde vært å flytte hjem til Lierne igjen.
– Det er et sted hvor det er veldig bra å vokse opp. Alle kjenner alle og man føler på trygghet, godt fellesskap og samhold i bygda. Slike verdier tror jeg flere av oss unge gjerne vil overføre videre til egne barn en gang i framtida.
Sebastian Skogen fra Lierne har planene klare for de nærmeste årene. Kanskje innebærer de å flytte hjem på sikt?

Jobb med muligheter
Sebastian Skogen, fra Sørli i Lierne, skal først i militæret og blir stasjonert på Skjold i 2. bataljon. Etterpå har han søkt om opptak til et bachelorstudie innen økonomi og administrasjon i Trondheim. Han har gått idrettslinja ved Grong videregående skole.
– Jeg ser ikke bort fra at jeg flytter hjem igjen hvis forholdene ligger til rette for det, men da må det være arbeidsmuligheter i Lierne som passer utdanningen min, understreker Sebastian.
Han forteller at det er nettopp derfor han har søkt seg til det valgte studiet:
– Du kan jobbe med mye forskjellig når du tar en slik utdanning og jeg liker at jeg da har mange muligheter.
Vilde skal i militæret
Det er ikke bare guttene fra Lierne som gleder seg til et år i militæret. Det samme gjør Vilde Ditløv Hanssen fra Røyrvik, som har vært elev på helsefag og har tatt et påbyggingsår ved Grong videregående skole.
I januar drar hun til Madla utenfor Stavanger for å bli en del av luftforsvaret, og i mellomtiden skal hun jobbe ved sykeheimen i Røyrvik.
– Jeg har lyst til å studere videre også, men jeg vet ikke hva ennå, sier Vilde.
Hun har søkt på bachelorstudier rundt om i landet, innen økonomi og administrasjon, men kjenner på at hun ønsker flere valgmuligheter innen studiet hun til slutt velger.
"Det er attraktivt å flytte tilbake til Grong når du har hele skoleløpet fra barneskole til videregående her ."
Anna F. Juliussen
"Mange unge sier de vil flytte hjem til Røyrvik hvis det blir gruvedrift igjen. Det håper jeg at det blir."
Vilde Ditløv Hanssen
"Jeg håper flere ønsker å flytte hjem til Namsskogan, sånn som jeg."
Ane S. Hoem-Pedersen
"Alle kjenner alle i Grong. Jeg vil gjerne flytte tilbake hit."
Mathias Kaldahl
Lotta Haukø Devik fra Røyrvik vil absolutt flytte hjem igjen og jobbe som sykepleier. Gjerne med noen års erfaring i ryggsekken.

Vil tilbake til Grong
Selv om Mathias er fra Grong, har han bodd på hybel i hjemkommunen, fordi familien flyttet til Namsos. Likevel er han ikke i tvil om hvor han vil ende opp igjen etter hvert.
– Jeg vil flytte tilbake til Grong. Her har jeg hatt en fin oppvekst med trygge omstendigheter og massevis av aktiviteter, sier Mathias, som tror alle kan finne noe man vil trives med i hjemkommunen hans:
– Det er flere attraktive arbeidsplasser, som for eksempel banken, skolen og på kommunehuset, ramser han opp, og legger til:
– Og så er det mye man kan få til her. Du kan fiske i Sanddøla og Namsen, bade, jakte og drive med flere ulike idretter. Det er ingen begrensinger.
Mathias Kaldahl fra Grong håper på et år i utlandet i forbindelse med bachelorstudie innen økonomi og administrasjon.

Drar gjerne til Chile
– Jeg har søkt økonomi og administrasjon i Kristiansand, og drar dit med en kompis. Det er fordi jeg ønsker å se noe nytt. Neste år håper jeg på å kunne dra til Chile på utveksling.
Det sier Mathas Kaldahl fra Grong som nettopp er ferdig med idrettslinja ved Grong videregående skole.
Skulle det ikke bli Chile, håper han på Spania eller et annet sted i utlandet.
– Vi har 16-17 land som vi kan velge mellom, så forhåpentligvis får jeg sjansen til et år utenlands. Det synes jeg høres spennende ut, sier Mathias.
Straks spres denne flokken med avgangselever seg vest-, sør- og nordover. Men alle har de et ønske om å vende snuten hjem til Indre Namdal når de skal slå seg til ro.

Sykepleie er drømmen
– Selvsagt har jeg lyst til å flytte tilbake til Røyrvik. Men først skal jeg studere til sykepleier, enten i Namsos eller i Trondheim, forteller Lotta Haukø Devik, som har gått helse og oppvekst ved Grong videregående skole.
Dersom hun ikke kommer inn på studiet til høsten, har hun allerede planlagt å ta seg et friår for å jobbe på sykeheimen i Røyrvik.
– Der jobber jeg allerede fast tredjehver helg og jeg skal ha sommerjobb der. Å jobbe som sykepleier er noe jeg trives veldig godt med.
– Flere arbeidsplasser
Lotta forteller at hun er glad i fjellkommunen og synes det er synd at Røyrvik har utfordringer med kommuneøkonomien.
– Derfor har jeg veldig lyst til å få gruvedrifta i gang hjemme i Røyrvik. Det vil gi flere arbeidsplasser og det trenger vi nå.
Selv har Lotta planlagt at hun skal spesialisere seg innen sykepleien etter hvert som hun får mer erfaring og kompetansen, gjerne utenfor Indre Namdal.
– Jeg tror det er lurt å ha med seg god erfaring når man flytter hjem igjen, og det håper jeg at jeg gjør. Det er drømmen min.
- Bygdevekstavtaler skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og
fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge. - Fem pilotområder ble høsten 2022 etter søknad valgt ut til å
prøve ut bygdevekstavtaler som nytt distriktspolitisk virkemiddel. - Hovedparter i Bygdevekst Indre Namdal er:
• Røyrvik kommune
• Namsskogan kommune
• Lierne kommune
• Grong kommune
• Kommunal- og distriktsdepartementet er koordinerende hovedpart på vegne av staten, herunder øvrige departementer, Distriktssenteret og Statsforvalter.
• Trøndelag Fylkeskommune - Prosjektleder for Bygdevekst Indre Namdal er Borgny Kjølstad Grande.
- Kontakt Borgny på tlf. 959 37 094 el. borgny.grande@grong.kommune.no

DETTE ER BYGDEVEKST:

Etter fire år i Namdal Bruk har svenske Niklas Jansson (31) sett store muligheter for å drive den enorme skogeiendommen på en ny måte – gjerne ved hjelp av flere innbyggere i Namsskogan.
– Mulighetene ER her. Men vi skulle hatt flere folk . . .
Jämthunden Ophelia er med matfar Niklas på jobb sammen med jämthunden Sophie, som er Ophelias valp.

– Er med og guider
Jegere som vil jakte på eiendommen, leier som regel bosted av Namdal Bruk, men det velger de selv.
– Noen vil ha guiding i tillegg, og at vi fikser både bosted og mat. Ofte er jeg med i skogen og guider jegere og andre gjester, forteller Niklas.
Innimellom blir folk også leid inn til guiding, men Niklas forteller at Namdal Bruk ikke tar på seg mer enn 3-4 guidinger pr. år.
Populært med elgjakt
Blant jegerne er det mange fra Østlandet som kjøper jakt på eiendommen, men det finnes noen lokale lag også.
– Elgjakt er veldig populært, og mange har penger til å betale for det, sier Niklas og forteller at en del jegere i stedet velger å kjøpe fuglejakt om høsten.
– Da går det mest i rypejakt og skogsfugl.
Niklas Jansson er glad i hundene sine og har dem gjerne med på turer i skogområdene som Namdal Bruk eier.

Med hunder som selskap
Etter fire år i jobben har han imidlertid kjøpt seg hus og har ikke mindre enn fem hunder; én gråhund og fire jämthunder.
– De er ofte med meg ute på befaring på eiendommen. Om natta ligger de inne i huset, så det blir en del støvsuging om dagene, smiler Niklas.
Han har anskaffet hundene for hovedsaklig for å trene dem opp til elgjakt. Høsten går nemlig mye med til å ta hånd om jegere som kjøper jakt fra Namdal Bruk.
– Som regel kjøper folk sin egen jakt for ei ukes tid med for eksempel én kvote på tre dyr, forteller Niklas.
Det er enorme områder som må tas vare på i Namdal Bruk. Niklas Jansson peker på deler av eiendommen som er i Namsskogan.

Så annonse og søkte
Men hvordan endte egentlig en svenske opp på Trones som daglig leder for Namdal Bruk?
– Jeg er fra Strömstad opprinnelig, og havnet her fordi jeg så en annonse der det ble søkt etter en skogbestyrer, forteller Niklas selv.
– Det hørtes ut som en artig jobb å holde på med før man etter hvert etablerer seg, så jeg søkte meg hit.
– Fikk et lite sjokk
Han har en bachelor i skogforvaltning og har jobbet som skogmester i Sverige i tillegg til å ha drevet eget firma innen forvaltning.
– I min tidligere jobb var jeg ansvarlig for 200.000 dekar, men områdene i Sør-Sverige kan på en måte ikke sammenlignes med området jeg bor i nå, forteller Niklas, som innrømmer at det å flytte til Trones ikke var slik som han hadde forestilt seg da han takket ja til jobben.
– Jeg fikk nok et lite sjokk da jeg innså hvor få personer som bor her.
Niklas Jansson (31) trives best utendørs på eiendommen til Namdal Bruk om dagene, men forteller at han dessverre også må gjøre noe kontorarbeid.

– Da jeg kom hit for fire år siden, var det ikke noen større skogsaktivitet på eiendommen og mest jakt, innleder Jansson.
– Mitt mål er at det skal drives mer profesjonell skogsdrift. Derfor har jeg begynt med både ungskogpleie og uttynning. Nå er det maskinlag som går 365 dager i året på Namdal Bruk. Det viser at det går an å drive skogen, forklarer han videre.
Nesten som New York
Nesten 600.000 mål er det vi snakker om totalt sett. Fordelt på de fire kommunene i Indre Namdal, hvorav de største områdene av eiendommen befinner seg i Namsskogan og Grong.
Til sammenligning er størrelsen på eiendommen til Namdal Bruk dobbel så stor som øya Malta og litt mindre enn hele New York by. Det er altså et stort landskap å bite over for kun én heltidsansatt som skal drive både skogen og tilby jakt, fiske og overnatting til betalende gjester fra hele landet.
Niklas har foreløpig ingen planer om å forlate Namdal Bruk og jobben som daglig leder, men innrømmer at han det hadde vært trivelig med enda flere bosatte på Trones. Det håper han kan bli en virkelighet i årene som kommer.

Kontor og skog
Som daglig leder forteller Niklas at hans jobb er å ha helhetsansvar for den massive eiendommen.
– Jeg er daglig leder, men planlegger også skogsdrift og tar meg av guiding av elgjakt. Det blir noen timer i skogen enten med børsa på skuldra eller for å planlegge skogsdrifta videre, forklarer han.
Helst skulle han vært ute i skogen mye mer., men jobben krever også en del kontorarbeid.
– Akkurat nå har jeg en del åremålsavtaler som skal oppdateres og sendes ut. Jeg venter bare på at snøen skal forsvinne sånn at vi kan rydde mer i skogen.
– Finnes jobber!
Dette med selve skogsdrifta engasjerer ham mye, og han er opptatt av å vise at det går an å få til en effektiv, lønnsom og modernisert form for skogsdrift.
– Jeg begynte egentlig fra "scratch" i denne jobben, men i 2024 fikk vi gjort unna 10.000 dekar med ungskogpleie og vi ligger på 4.000-5.000 dekar med tynning, så vi er i gang. Jeg håper at folk i nærområdet ser at vi tynner ut og pleier skogen – og at det blir litt lysere og mer trivelig rundt boligfelt og sånn, sier Niklas.
Han er også opptatt av å vise at det finnes arbeidsmuligheter.
– Det finnes jobb her bare man prøver. Dessverre er det lite folk i nærområdet å ta av, men det er en god del å gjøre innen både skogsarbeid og maskinanlegg, sier han og viser til at noen av underentreprenørene som Namdal Bruk har i arbeid må leies inn fra Sverige.
Ønsker lokale arbeidere
– Vi har altså folk fra Sverige i turnusarbeid. Tenk det! Jeg skulle ønske det var mer lokal arbeidskraft å ta av, og skulle gjerne sett at det var flere yngre potensielle arbeidstakere.
– En gutt fra Grong videregående skole jobber noen timer her på kveld og i helger, men jeg skulle absolutt hatt flere som ham i arbeid, understreker Niklas.
– Ta vare på ressursene
Hvordan ser han så på framtiden til Namdal Bruk og sin egen rolle?
– Målet er å vokse med mer stabil skogforvaltning. Det er mye ungskog på eiendommen og det har blitt avvirket for mye tidligere. Derfor må vi etablere et stabilt virkeforråd framover. Jeg leter etter flere maskinlag for å skape verdier i skogen, ikke for å avvirke. For vi må ta vare på ressursene vi har i området, sier Niklas.
Som nevnt tidligere, har han kjøpt seg hus på Trones, og han har foreløpig ingen planer om å forlate jobben med det første - selv om vintrene oppleves som lange.
– Jeg har sagt på spøk at jeg blir her til nordmenn har begynt å forstå moderne skogsdrift, ler han og legger til:
– Neida. Jeg trives bra!
- Innen utgangen av 2026 jobbes det i en omstillingsperiode målrettet for å skape og sikre arbeidsplasser i Namsskogan og Røyrvik.
- Omstillingsprogrammet i Namsskogan og Røyrvik har som mål å styrke næringslivet og gjøre det mer attraktivt å jobbe i, besøke og bo i området.
- Børgefjell Utvikling er organisasjonen som forvalter midlene i omstillingsperioden.
Prioriterte innsatsområder:
- Næringsliv – omstilling og nyskaping i eksisterende og nytt næringsliv
- Kompetanse, nettverk og samarbeid - utviklingskraft i næringsliv og kommuner
- Attraktivitet for næringsliv og samfunn - bolyst, synlighet og rekruttering
- For mer informasjon se www.borgefjellutvikling.no
- Eirik H. Iversen er daglig leder i Børgefjell Utvikling og kan kontaktes på tlf. 918 63 677 el. eirik@borgefjellutvikling.no

Om Børgefjell Utvikling:
OM DENNE ARTIKKELEN
Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du opplever at denne eller andre annonser fra oss ikke er tydelig merket, gi oss gjerne beskjed.
Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.



