Steinkjerfestivalen
Folkene, fortellingene og framtida
20 år med
Siden starten i 2006 har Steinkjerfestivalen vokst fra et idealistisk initiativ til en av Trøndelags mest toneangivende musikkfestivaler.
Med hjerte for både de store stjernene og de lokale heltene, har festivalen år etter år klart å skape unike øyeblikk – enten det er allsang i Rismelen, rockebrøl på Guldbergaunet eller magiske klubbkonserter til sent på natt.
Gjennom årene har navn som Kaizers Orchestra, Motörhead, Dum Dum Boys, Karpe, Deep Purple, Aurora og Europe stått på scenen. Samtidig har festivalen vært en viktig arena for lokal kultur, frivillighet og ungdomsengasjement.
– Vi har alltid vært opptatt av å gi publikum noe ekte, sier festivalsjef Svein Bjørge.
– Det handler ikke bare om musikken, men om stemningen, fellesskapet og de uforglemmelige øyeblikkene.
I 2025 feirer Steinkjerfestivalen 20 år – med blikket rettet framover og med hjertet godt plantet i sentrum av Steinkjer. Der alt begynte.
– Men hva kan du gjøre for Steinkjer da...?!?
Ordene falt for over 20 år siden, men festivalsjef Svein Bjørge husker det som det var i går. Utfordringen kom fra Marvin Wiseth, leder av Omstillingsprogrammet i Steinkjer, som han nettopp hadde møtt på helt tilfeldig.
– Jeg hadde skrevet en kronikk i avisa om hvor håpløse vi var på Steinkjer og Marvin fyret meg opp på grunn av den.
– Men så satte utfordringen hans seg fast og ideen dukket opp: Kanskje jeg skal lage en festival på Steinkjer . . ?
Året etter var han med Gisle Aarlott på "Det store kaffeslabberaset" utenfor Madam Brix i Steinkjer. Underveis i konsertene snudde han seg mot Gisle og sa: "Kjempeartig. Men skal vi ikke lage noe større?"
– Og slik jeg husker det, så svarte Gisle "ja" med en gang, mens han mener at han dro litt på det, ler Svein.
Med på laget ble Stig Ørnvall, som har vært styreleder og initiativtaker i lag med Svein gjennom årene. Men kanskje litt mer i bakgrunnen enn det festivalsjefen har vært.
– Det er en av styrkene våre det, at vi har hatt en kaptein, en høvding. Svein har helt fra starten av vært hovedaksjonær, ansiktet utad og den som tok grepene som måtte til for å få Steinkjerfestivalen til å overleve, sier Stig.
En uventet suksess
Perspektivet framover var på ett år. Svein skulle lage en festival i Steinkjer i 2006, og hvis det fungerte, så hadde det passet fint med en festival til året etter. 2007 var tross alt byjubileet til Steinkjer, så det ville han gå for.
– Men at jeg skulle sitte her med festivalen ennå, 20 år senere, hadde jeg aldri tenkt eller hatt noen visjon om, smiler han.
Det første året med festival, den gang på Guldbergaunet stadion, tok nemlig både Svein og øvrige arrangørene på senga.
– Vi ble bondefanget, for det var en dundersuksess publikummessig. Hele 6000 festivaldeltakere dukket opp, noe vi aldri kunne ha forestilt oss, forteller Svein og forteller om hastebestilling av flere toaletter og ad hoc-løsninger som kostet flesk.
Gutten med blomstene
Så kom årene som holdt på å velte festivalsuksessen over ende. Festival nummer to, i 2007, ble et krevende år. Da var Svein nær ved å gi opp.
– Jeg husker jeg stod og kostet i gata utenfor gammelkinoen mandagen etter festivalen. Det var dårlig vær og jeg tenkte at "dette orker jeg ikke mer", forteller Svein.
Akkurat da kom en mor med en guttunge bort til ham. Den unge gutten hadde med blomster som han ga til festivalsjefen og sa:
"Vær så snill og arranger Steinkjerfestivalen ett år til!"
– Så da fikk jeg plutselig en driv tilbake om å fortsette, forteller Svein.
Han aner den dag i dag ikke hvem mor og gutt er, og forteller at han gjerne skulle fått kontakt med dem.
PS! Vet du hvem dette kan være? Ta i så fall kontakt med post@steinkjerfestivalen.no
STARTEN
BLE UTFORDRET: Svein Bjørge skrev en kritisk kronikk om Steinkjer og fikk en utfordring tilbake. Det ble starten på Steinkjerfestivalen.
TOSPANN: Svein Bjørge og Stig Ørnvall kan se tilbake på 20 års festivalhistorie med skjemt og alvor. De ser ikke bort fra at det kan bli 20 år til med Steinkjerfestival.
De tøffe årene i starten, husker også Stig Ørnvall godt.
– Det var et par år det nesten raknet mens vi fortsatt holdt til på Guldbergaunet. Vi måtte ringe banken og be dem stenge utbetalingene våre. Jeg husker det veldig godt, og i tillegg hadde du media hengende over deg, og omtalen av Steinkjerfestivalen var plutselig ikke rosenrød lenger. Det var heftig . . .
Men, som Stig påpeker, en krise gjør deg sterkere:
– Vi kom oss gjennom og har nok lært mest av de årene.
Steinkjerfestivalen overlevde, selv om det ikke var noen quick-fix å få hjulene på rett kjøl.
Først ble festivalen flyttet fra august til juni, så ble alt flyttet fra Guldbergaunet til sentrum i 2010.
– Ikke noe av dette utløste en suksess med en gang, men etter hvert fikk bredere booking og årene så lysere ut litt etter litt. Det var aldri noe spesielt punkt som snudde det hel, men når det først satt – så satt det godt, sier Svein.
Folkene som teller
Stig trekker fram publikum som en viktig faktor midt oppi det velsmurte maskineriet som Steinkjerfestivalen i dag er blitt.
– Publikummet vårt, og de frivillige er merkevaren vår oppimot artistene, sier han og viser til at mange vil tilbake på grunn av stemningen og apparatet rundt festivalen.
Andre har hørt så mange godord om Steinkjerfestivalen at de nærmest trygler om å få spille her.
– Vi er også en festival som ikke gjør forskjell på liten eller store artister. De skal behandles likt innenfor visse regler, og det blir også lagt merke til, sier Stig videre.
Mange minner
20 år med festival har satt mange minner og spor, spesielt blant festivalsjefen og styrelederen.
– Den største produksjonen vi noen gang har hatt, var Karpe Diem i 2019. Den var krevende, men utrolig kul, sier Svein, og legger til:
– Kanskje er det den beste produksjonen vi har hatt i festivalens historie. Vi hadde en catwalk i hele Rismelen.
Stig husker konserten med Aurora i teltet på torget kl. 18.00 i 2015. Hun hadde ennå ikke slått gjennom helt, og trodde ikke selv at så mange ville komme.
– Det var stinn brakke og en helt magisk stemning. Folk som var der snakker om det den dag i dag, forteller Stig og Svein.
Store forandringer
Men hvordan er det i dag og hvor er festivalen på vei?
– Det er blitt nye tider, spesielt innen booking av artister. Nå booker jeg et halvt år tidligere enn før, så jeg er allerede i gang med neste års booking, forteller Svein.
Samtidig har antallet festivaler eksplodert i løpet av de siste årene, og prisene for artister har økt tre og fire ganger.
– Det er blitt tyngre og tyngre for hvert år. Jeg bruker nå svært mye tid på å forhandle ned produksjonene, for ofte har artistene rigget seg til svære festivaler, forklarer Svein videre.
Han synes også at festivalbransjen har endret seg totalt sett – på mange vis.
– Før var vi en gjeng musikkinteresserte nerds, men så oppdaget kommersielle aktører mulighetene i å tjene massevis av penger på festivaler, så på mange måter er det en bragd at vi har klart å overleve gjennom 20 år.
Flere år til med festival . . ?
Som nevnt i starten, hadde Svein Bjørge aldri kunnet forespeile seg at han skulle drive Steinkjerfestivalen i 20 år.
Men nå er han ikke fremmed for å tenke 20 nye år fram i tid.
– Jeg unner jo Steinkjer å ha Steinkjerfestivalen i mange år til, sier han.
Eller kanskje vi skal si som OnkelP så spontant ropte ut etter å ha avsluttet Steinkjerfestivalens Restart i 2021:
– Steinkjerfestivalen er festivalenes kakerlakk. Om verden hadde vært helt utslettet, ville Svein Bjørge likevel kravlet fram og arrangert festival!
TILBAKEBLIKK: Ikledd t-skjorter fra ulike år har Svein Bjørge (i midten) og Stig Ørnvall (t.h) tatt en vandring tilbake i tid og minner. Jo Kristian Kvernland (t.v) har skrevet bok om Steinkjerfestivalen i anledning 20-årsjubileet.
NED, OPP OG FRAMOVER
FORTELLINGER FRA BOKA
Når én av Norges lengstlevende festivaler runder 20 år, må det selvsagt dokumenteres. I starten av juni kommer boka "Historien om Steinkjerfestivalen" ut, ført i pennen av Jo Kristian Kvernland.
Jo Kristian er en ivrig festivaldeltaker som har vært på hver eneste Steinkjerfestival opp gjennom årene. Han kan festivalen ut og inn.
– Mange vet nok ikke at Scum De La Norvége var aller første band ut i 2006, men jeg tror de fleste ville ha tippet at Oslo Ess har spilt fleste ganger som band på festivalen – og at Tora har flest konserter som artist, sier festivalforfatteren.
Han har plukket ut tre kuriøse historier fra boka, som du kan få en smakebit på. Se under!
FORFATTEREN: Jo Kristian Kvernland har brukt halvannet år på å hente inn materiell og skrive ferdig boken om Steinkjerfestivalens historie. Boka er i bokhandelen i starten av juni.
Lokalstripper Berit
Da Motörhead kom til Steinkjer i 2007, ble det en ukelang fest – og en kraftig kulturkollisjon.
Frontfigur Lemmy og bandet ville ha strippere, men det fantes ikke en eneste én å oppdrive. Hele Skandinavia var «støvsugd» for strippere på grunn av en havbruksmesse i Trondheim samme helg.
– I ren desperasjon tok jeg en telefon til MC-klubben Mamas Boys. De tilbød Berit fra Bogen, en husmor som kunne strippe for en flaske whisky. Men det var vel ikke helt det Lemmy og gutta hadde sett for seg, ler Svein.
Enden på visa ble at bandet fikk noen «venninner» fløyet inn fra Oslo, og festen fortsatte i MC-klubbens lokaler til tidlig morgen. Lemmy holdt koken hele uka, gjerne med en flaske hvitvin til frokost.
Palmen som forsvant
Improgruppen Borgarting Impro, med en ung Mikkel Niva i spissen, gledet barna under festivalen i 2013. Samme kveld ramlet de inn på nachspiel med høy latter – og en palme.
Først ni år senere, under leting etter konfirmasjonsbilder, oppdaget frivillig Bjørnar Ansnes palmen på nachspielbilder fra festivalen og innså at dette var samme dyre palme som butikken Mathildes Verden hadde etterlyst kort tid etter festivalen i 2013.
– Vi syntes det var festlig med den palmen den gangen, men tenkte ikke et sekund over hvor den kom fra, sier Svein Bjørge lattermildt.
Palmen kom aldri til rette – annet enn på gamle bilder.
Gikk glipp av Bernhoft
Lørdagen i 2013 ble et musikalsk høydepunkt på Steinkjerfestivalen. Etter Kaizers Orchestra og Satyricon hadde spilt ville Janove og Sigurd Wongraven se nykommer Jarle Bernhoft i et telt i sentrum. Men begge ble stoppet i døra – det var fullt, og selv festivalsjefen kom ikke inn.
– Det var flaut. Vi var arrangører, men ble nektet. Vi endte opp med å høre konserten fra hotellrommet vårt med vinduet åpent, forteller Svein.
Inne i teltet kokte det. Folk danset på bordene, og konserten omtales fortsatt som et legendarisk øyeblikk blant dem som var heldige nok til å få den med seg.
Et drøyt år senere var Bernhoft en verdensstjerne, men Steinkjer hadde allerede fått en eksklusiv forsmak.
PS! Det er mulig å bestille og kjøpe boka f.o.m. uke 23.
PLAKATENE
Se hvem som spilte i hvilket år
KAN DU DETTE OM STEINKJERFESTIVALEN?
I løpet av 20 år har Steinkjerfestivalen sørget for enormt mange konserter, gjester og frivillige. Vil du gjette på noen tall? Ta vår uhøytidelige quiz!
Hvor mange konserter totalt har det vært på Steinkjerfestivalen?
Hvor mange publikummere har vært på Steinkjerfestivalen?
Hvor mange mange halvlitere øl har blitt solgt på Steinkjerfestivalen?
Hvor mange tonn med lydutstyr har vært på Steinkjerfestivalen gjennom 20 år?
Hvor mange meter med gjerder har vært i bruk under Steinkjerfestivalen i løpet av 20 år?
Hvor mange frivillige har vært i sving gjennom 20 år med Steinkjerfestival?
Invalid forms URL
Note: Click on Send in Google forms to get the share link.
Studenter redder dagen
I fjor var Pål Inge Johansen og Hilde Vågan med på å redde tidenes første Framtidsfredag. I år gjør de det igjen.
– Vi trodde det ville bli maks 400 deltakere, også kom det 1000. Det hadde vi ikke regnet med, ler Hilde Vågan og Pål Inge Johansen om fjorårets Framtidsfredag.
De er studenter ved Nord Universitet og ble spurt om å hjelpe til med deltakerliste og påmelding i 2022.
– Det ble mye springing, men det var artig og interessant å være med på. For oss som studerte ledelse og organisasjon, så var det fint å få et lite innblikk på innsiden av Steinkjerfestivalen og all jobb med markedsarbeid, økonomi og ledelse, forteller Johansen.
– Ikke sååå skremt
I år skal de begge bistå igjen, sammen med flere studenter, for å sikre at påmelding, lister og delegatpass er på plass.
– Det er ambisjoner om atskillig flere deltakere denne gangen, men det skal vi klare – spesielt med de gode foredragsholderne som er blitt booket inn. Vi ble ikke sååå skremt i fjor, selv om det kom over dobbelt så mange enn antatt, smiler Johansen og Vågan.
FORBEREDT: Pål Inge Johansen og Hilde Vågan er med på å redde årets Framtidsfredag med å være frivillige. Det gjorde de i fjor også.
Sees vi på festival?
OM DENNE ARTIKKELEN
Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Trønder-Avisas markedsavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du opplever at denne eller andre annonser fra oss ikke er tydelig merket, gi oss gjerne beskjed.
Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.
