En "sånn" mamma

En "sånn" mamma

Tvillingene Mille og Mina ble sviktet av kommunen de vokste opp i. Og det samme ble Kirsti. Det slår tilsynssrapporten fra Statsforvalteren i Vestland ettertrykkelig fast. Hvordan kunne vi som samfunn la det skje? 

Hun var en "sånn" mamma, sa de. Og jentene hennes var "sånne" jenter. Selvsagt kunne ikke jentene da bli invitert til gamle venner lenger. Selvsagt kunne ikke Kirsti Skogsholm en gang få en kaffe eller en seng å hvile seg i hver gang hun ventet på sykehuset for å høre om jentene overlevde nok et selvmordsforsøk.

– Jeg var ei som mange visste hvem var i lokalsamfunnet, men da jentene ble dårlige, så var det som om jeg også fikk en dårlig sykdom. Alle skydde meg som pesten. Da Mille og Mina attpåtil fikk rusutfordringer, ble alt ekstra komplisert. Vi var blitt "sånne"; "sånne" som var på institusjon, "sånne" som ruset seg. En "sånn mor" til "sånne jenter".

Åpen om alt – for å få endring

Kirsti Skogsholm er klar i talen. Slik har hun vært hele veien siden tvillingjentene døde av en overdose i Spydeberg i januar i fjor. 

Siden da har hun vært på tv, radio og i mange aviser. Hun vil fortelle om jentene. Fortelle om utenforskapet hun og jentene ble plassert inn i av både hjelpeapparat og lokalsamfunn. Fredag 21. juni er hun i Steinkjer på Framtidsfredag for å fortelle enda mer.

– Jeg skal snakke om hvordan jeg opplevde å få syke barn, hvordan samfunnet ekskluderte både meg og jentene – og hvordan ungdom som sliter med spiseforstyrrelser, overgrep og rus i dag ikke får den hjelpen de så sårt trenger.

Historien om Mille og Mina har rystet hele Norge. Det begynte med spiseforstyrrelser da tvillingene var 13 år. Ifølge Kirsti fikk ikke jentene være sammen med andre eller komme på besøk til noen.

– Før de gikk ned masse i vekt, så passet de ikke inn. Da de ble tynne, så ble de for tynne og passet heller ikke inn. Det var det vondeste for meg å se på, sier Kirsti.

Endte opp som kasteballer

Etter nesten fem måneders behandling på en psykiatrisk klinikk, ble de skrevet ut, selv om de fortsatt slet med alvorlige spiseforstyrrelser og selvmordstanker. Mangelen på hjelpetilbud gjorde at jentene endte opp som kasteballer i systemet og ble akuttplassert på tolv ulike barnevernsinstitusjoner.

Gjennom flere artikler etter jentenes død har TV2 avdekket at alt dette skjedde til tross for at fagmiljøene og barnevernet selv sterkt frarådet at jentene skulle skrives ut av psykiatrien og plasseres på barnevernsinstitusjon.

Det var ved én av disse barnevernsinstitusjonene at tvillingene utviklet rusavhengighet.

Forskjellsbehandling

– Når barn som er under 18 år får rusproblematikk, så betegnes det som atferd – og da sendes man over til barnevernstjenesten. Er du over 18 år og får rusproblemer, så får du helsehjelp. Forstå det den som kan, sier Kirsti, og legger til:

– Og midt oppi alt er det ingen som snakker om hvorfor ungdom ender opp med å ruse seg når de er så unge.

Noe Kirsti Skogsholm mener er verst at det ties stille om, er overgrep.

– Det det ikke snakkes om, og som mine jenter opplevde, er mange overgrep. De fikk aldri hjelp til å komme over det. Ingen i systemet er der for å fange dem opp – og da kommer rusen inn, sier Kirsti, og påpeker videre:

– Hvis vi voksne blir utsatt for overgrep, så oppsøker vi lege og blir sendt videre til et hjelpeapparat. Hvorfor blir ikke ungdom det?

– Mitt største ønske

Kirsti Skogsholm har nå dette som det øverste punktet på lista over ting som hun mener må endres:

– Det burde være et krise- og pårørendesenter i alle kommuner for ungdom som har opplevd overgrep. Det er mitt største ønske.

– For det eneste man som ung søker i slike situasjoner, det er trygghet – og hjelp til hvordan man skal komme seg videre, legger hun til.

I dag blir Kirsti Skogsholm ofte kontaktet av andre som har det tøft i forbindelse med ungdom, rus og møter med hjelpeinstanser.

Etter at "Tvillingmorens dagbok" ble pusblisert, som er en TV2-dokumentar basert på dagboken til Kirsti, tok det helt av med henvendelser.

– Like etter publiseringen fikk jeg over 1000 meldinger på Facebook messenger i løpet av ei uke. Og nesten hver eneste dag så er det fortsatt mennesker som kontakter meg. Jeg svarer alle, forteller hun.

Hver dag når hun er ferdig på jobb, så setter hun seg ned for å svare opp alle som har sendt henvendelser. I begynnelsen tok hun også telefonen, men det måtte hun slutte med. Hun ble rett og slett tappet for energi.

– Når det ringer ukjente nå, så søker jeg dem opp og ber dem heller ta kontakt på melding.

– Mange skjebneshistorier

Det er heller ikke småtterier Kirsti blir servert av andre som ønsker hjelp fra henne.

– Dessverre er det store utfordringer der ute og fryktelig mange skjebneshistorier. Jeg blir daglig kontaktet av pårørende og ungdommer som står i situasjoner de ikke kommer seg ut av – innen rus og psykiatri. Det er også mange som snakker om overgrep, forteller Kirsti.

Åpenhet som koster

I september i fjor ble Kirsti Skogsholm utnevnt som vinner av Åpenhetsprisen av Mental Helse. Den ble hun veldig glad for, men prisen har også vært høy.

– Det er klart det har kostet meg å være åpen. Jeg må gå inn i saken hver eneste gang jeg snakker om Mille og Mina. Da kjenner jeg alltid på den enorme sorgen og savnet etter jentene mine, sier Kirsti.

Samtidig understreker hun at åpenheten har gitt henne en mening oppi det meningsløse.

- Denne reisen skulle ikke vært i nærheten av det det ble for Mille og Mina og meg. Men hvis min stemme kan hjelpe noen andre, så gjør jeg det.

I dag blir Kirsti Skogsholm ofte kontaktet av andre som har det tøft i forbindelse med ungdom, rus og møter med hjelpeinstanser.

Etter at "Tvillingmorens dagbok" ble publisert, som er en TV2-dokumentar basert på dagboken til Kirsti, tok det helt av med henvendelser.

– Like etter publiseringen fikk jeg over 1000 meldinger på Facebook messenger i løpet av ei uke. Og nesten hver eneste dag så er det fortsatt mennesker som kontakter meg. Jeg svarer alle, forteller hun.

Hver dag når hun er ferdig på jobb, så setter hun seg ned for å svare opp alle som har sendt henvendelser. I begynnelsen tok hun også telefonen, men det måtte hun slutte med. Hun ble rett og slett tappet for energi.

– Når det ringer ukjente nå, så søker jeg dem opp og ber dem heller ta kontakt på melding.

– Mange skjebneshistorier

Det er heller ikke småtterier Kirsti blir servert av andre som ønsker hjelp fra henne.

– Dessverre er det store utfordringer der ute og fryktelig mange skjebneshistorier. Jeg blir daglig kontaktet av pårørende og ungdommer som står i situasjoner de ikke kommer seg ut av – innen rus og psykiatri. Det er også mange som snakker om overgrep, forteller Kirsti.

Åpenhet som koster

I september i fjor ble Kirsti Skogsholm utnevnt som vinner av Åpenhetsprisen av Mental Helse. Den ble hun veldig glad for, men prisen har også vært høy.

– Det er klart det har kostet meg å være åpen. Jeg må gå inn i saken hver eneste gang jeg snakker om Mille og Mina. Da kjenner jeg alltid på den enorme sorgen og savnet etter jentene mine, sier Kirsti.

Samtidig understreker hun at åpenheten har gitt henne en mening oppi det meningsløse.

- Denne reisen skulle ikke vært i nærheten av det det ble for Mille og Mina og meg. Men hvis min stemme kan hjelpe noen andre, så gjør jeg det.

Sett av en fredag i Steinkjer

Ønsker du å høre Kirsti fortelle selv? Da bør du oppsøke Steinkjer 21. juni og få med deg konferansen Framtidsfredag.

Du kan i tillegg velge å vrake blant over 80 foredrag innen dagsaktuelle tema og med både kjente og ukjente foredragsholdere.

Tips til deg som skal være med

Framtidsfredag er lagt opp som en festival, og er dermed en litt annerledes konferanseopplevelse enn det man vanligvis forventer.

At enkelte foredrag vil tiltrekke seg flere besøkende enn andre, gjør derfor at du bør være ute i god tid og sikre deg en plass langt fram i køen. For når det er fullt, er det fullt, og da må man kanskje gå videre til et annet foredrag.

På grønnsakstorget i sentrum vil det være mingletelt og foodtrucks hvor man kan møte på kjente og få seg en matbit. Velkommen skal du være!

PS! Ta en titt nedenfor på noen andre foredragsholdere som kommer:

Studenter redder dagen

I fjor var Pål Inge Johansen og Hilde Vågan med på å redde tidenes første Framtidsfredag. I år gjør de det igjen.

– Vi trodde det ville bli maks 400 deltakere, også kom det 1000. Det hadde vi ikke regnet med, ler Hilde Vågan og Pål Inge Johansen om fjorårets Framtidsfredag.

De er studenter ved Nord Universitet og ble spurt om å hjelpe til med deltakerliste og påmelding i 2022. 

– Det ble mye springing, men det var artig og interessant å være med på. For oss som studerte ledelse og organisasjon, så var det fint å få et lite innblikk på innsiden av Steinkjerfestivalen og all jobb med markedsarbeid, økonomi og ledelse, forteller Johansen.      

– Ikke sååå skremt

I år skal de begge bistå igjen, sammen med flere studenter, for å sikre at påmelding, lister og delegatpass er på plass.

– Det er ambisjoner om atskillig flere deltakere denne gangen, men det skal vi klare – spesielt med de gode foredragsholderne som er blitt booket inn. Vi ble ikke sååå skremt i fjor, selv om det kom over dobbelt så mange enn antatt, smiler Johansen og Vågan.